Påfyll

Litt undrende på ski

Nå har jeg bak meg perioder med uvirksom avnyting av langrenn gjennom lineær ferskvare-tv fra sofakroken. Slitsomme timer med matrester på stuegulvet og et par lave sideblikk fra fruen.

Jeg minnes meg selv, i et revidert rosenrødt skjær, som en ikke helt ueffen utgave av menneskeslekten på halvbrede treski på den tiden da våre helter hoppet ut av radioen og filmavisen fra vårt eget vinter-OL i 1952. At noen av heltene tok seg en dram og et par magadrag før de satte utfor ovarennet affiserte oss ikke det minste. Utenom skøyter var det hopp og langrenn som telte. Som barn bodde vi jo på skiene fra desember til april og tok sjelden av oss de slitne tunge halvsure beksømstøvlene og den stramme strekkbuksa. Mutterns nyvaskede gulv var tabu og vi tygget følgelig brødskiva stående på skiene der ute i snøføyka – for vi var jo bare som snarest nede på jorden for å spise. Da vi lettet igjen ble vi holdt noenlunde fast av de nye glinsende kandaharbindingene.

Stopp en halv. Mens vi er inne på utstyr og klær; det er noe med våre løypehelter og klesdesign. Fra motbakker og medaljer til mote. Viljen til å gi sitt navn til klesplagg. Noe som kanskje går utover det absolutt innlysende: å tjene penger. Levende merkevarer og forbilder etter år med svette og snørr. Fra dopingkontroll til design. Mote ved karrierens slutt. Skiheltene glir inn i manufakturens meritterte mesterskap. Og de er på ingen måte alene om å innta skredderstillingen etter idrettskarrieren. Ja til og med en tidligere steintøff motorcrosstjerne er pinadø også ute på catwalken med sitt superundertøy.

Kan det være at de ble så drittleie av å vise seg frem offentlig som et uryddig disharmonisk lappeteppe av sponsormerker? De grelle fargers forkjørsrett. Alltid passe på å vise frem sine assesoirer i korrekt vinkel til alle døgnets tider. Påpasselighetens tyranni. Så kommer den tekstile protesten. Endelig fri. Bare sitt eget merke.

Derfor lurer jeg på hvorfor det – i motsetning til generasjon Grønningen – ble så mye klesbutikk for noen av dagens riddere av skiløypa. Et svakt undrende obstfeldersk ekko utover de hvite flater før snøen smelter ned og svinner hen. I mellomtiden leser jeg i dvelende diagonalgang de lange langrennskrønikene til Thor Gotaas, og innerst inne i skauen ved enden av sporet hører jeg den skarpe lyden av øks mot tre og vet at hoggerne snart tar pause for å gli tause inn i femmila uten et eneste glipptak og tanke på design og mote.

Selvangivelse: Formedelst en generalopprydding i klesskapet var jeg plutselig i beit for en skikkelig genser og håpet nok en gang på vellyden av fruens strikkepinner. Men hun prioriterte dessverre annerledes og satte meg resolutt i kjøpemodus. Og som vi alle vet; det er jo banna bein umulig å få kjøpt seg en genser uten medfølgende merke, logo eller tekst. Så her om dagen krøp jeg på klisterføre til korset og kjøpte en grå ullgod Ulvanggenser på nettet. Han er jo en kjekk kar, så den bærer jeg uten å mukke. Nå er jeg klar dersom kulda setter inn i påsken eller pinseria.

RaSan

Mer fra Påfyll