Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Hvorfor blir ‘muslim’ og ‘islam’ til ‘musjlim’ og ‘isjlam’?

Annonse

Hei. Hvorfor uttaler så mange nordmenn muslim og islam som musjlim og isjlam?

Vennlig hilsen Baraneh
 

Hei! Jeg har fått et lignende spørsmål i denne spalten tidligere, så du er ikke den eneste som lurer. Mange har nok en klar oppfatning av hvordan s-en slike ord – islam, Hasle, fisle og så videre – bør uttales, og på norsk vil du nok kunne høre minst tre måter å gjøre det på. Vi har ingen normering av talespråk, så det er ikke noe grunnlag for å si at den ene uttalemåten er riktigere enn de(n) andre. Det vil dessuten i stor grad avhenge av dialekt.

De tre lydene jeg sikter til, er alle såkalte frikativer, lyder som oppstår når luftstrømmen innsnevres på en måte som gjør at du kan høre en friksjon, for eksempel en f.

Frikativene får navnet sitt etter hvor friksjonslyden oppstår. Den alveolare frikativen oppstår ved at tungen innsnevrer luften ved alveolene, rett bak fortennene. Dette området kalles også tannryggen eller gomranden, og befinner seg omtrent der munnhulen begynner å stige oppover mot ganen. Den alveolare frikativen er den samme lyden du har i starten av ordet sol. Flytter du tungen litt lenger bak, får du en postalveolar frikativ, den mange nordmenn (men ikke sørlendinger) har i starten av ordet sjø. Hvis du bøyer tungespissen litt bakover, får du en retrofleks frikativ. Denne vil nok også mange nordmenn bruke i starten av ordet sjø – eller for den saks skyld i ordet muslim.

Frikativer kan være både stemte og ustemte, men i norsk har vi bare de ustemte variantene. Med Ari Behns stemte s-er som unntak.


Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse