Påfyll

Dette er et rop om hjelp fra snakkebeltet, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Hele Norge snakker. 

Jeg snakker. Jeg snakker og snakker og snakker. Jeg snakker så mye at jeg alltid gleder meg til å komme hjem til kona så jeg kan svare med grynt og enstavelsesord.

Hele Norge snakker. Hele tiden. Det føles i hvert fall slik.

Vi snakker på utallige konferanser fra nord til sør, øst til vest. Vi snakker i avisene. Vi snakker via blogger. Vi snakker på podkaster (et spennende nytt konsept som innebærer at man gjør akkurat som på radio bare uten regi og grenser). Vi snakker på frokostmøter og kveldsdebatter. Vi snakker på Facebook, Instagram, Snapchat, WeChat, Jodl og utallige andre kanaler jeg ikke engang har hørt om. Vi snakker om kjendiser, innvandring, morsomme katter, grenser, Trump, Farmen, tv-serier, seksuell trakassering og dietter.

Vi snakker også mye om hvordan vi snakker, og om vi snakker forbi hverandre eller faktisk snakker sammen, og om hvorvidt snakkingen er blitt dårligere enn før.

Og så snakker vi om å lytte. For det er viktig å lytte, snakker vi om.

Hele Norge snakker. Men noen snakker mer enn andre.

For noen år siden møtte jeg en av forfatterne i såpeserien Hotel Cæsar. Vi snakket. Og da fortalte han meg om «vaffelbeltet» som strekker seg fra mine hjemtrakter Grenland, via Drammen og oppover det indre Østland. Det snakkas og pludres i det området også, men av og til holdt man stilt. Da satte man på kæffen, plugget inn vaffeljernet og skikkelig kosa seg med en episode av Hotel Cæsar, en av Norges største tv-suksesser gjennom tidene.

Jeg lever mye av mitt liv i «snakkebeltet». Det er der den urbane metoo-eliten bestående av politikere og journalister, møtes til bursdager hos par som består av politikere og journalister. For å drikke øl – og selvfølgelig for å snakke. I snakkebeltet er definisjonen på small talk hva som er siste nytt i Arbeiderpartiet eller hva som skjer på Venstres landsstyremøte i helgen. Snakking som går over lengre tid, og virkelig borrer i dypere tema, kan handle om hvordan Høyre vil manøvrere frem mot valget i 2021.

Jeg liker det, jeg. Jeg er en snakker.

Men noen ganger når jeg kommer hjem på kvelden, når jeg har lagt barna og gryntet til kona og kan sitte å ikke-snakke en liten stund, tenker jeg for meg selv: «Dette var deilig. Tenk om hele Norge bare én dag ikke hadde snakket. Kanskje bare pludret. Eller bare vært stille.

Tenk om hele Norge bare én dag ikke hadde snakket.

Hele Norge puster med magen og holder kjeft.

Hele Norge kuler’n i stillhet.

Helt stille.»

Så oppdager jeg at det ikke er stille. Det er noen som snakker. Det er jeg som snakker til meg selv.

Mer fra Påfyll