Hei, huslingvist! Jeg jobber som norsklærer på videregående, og jeg opplever til stadighet at det ikke brukes komma foran men – og det gjelder ikke bare i det elevene skriver. Jeg snakker ikke her om modernistiske tekster eller skjønnlitteratur som skal gjengi tankestrømmer, nei, jeg har en følelse av at selv den enkleste kommaregelen (alltid komma foran men) ikke følges av dem vi anser som mest skrivekyndige. Jeg ser at dette kommaet droppes i romaner, men også i andre publikasjoner – nå senest i denne setningen fra Agenda magasin: «Trump burde fått venstresiden til å tenke på nytt, også når han vil skrote ikke bare Paris-avtalen men også sabotere internasjonale handelsavtaler.» Her blir jeg usikker. Finnes det ikke en regel om at det alltid skal være komma foran men?
Hilsen lektor Lerøy
Hei, lektor Lerøy! Jeg skulle nesten ønske spørsmålet ditt var enda lengre, for da kunne jeg bare svart «jo» og vært ferdig med ukens spalte (legg merke til det kommende kommaet), men her har vi fortsatt 600 tegn foran oss.
Kommaregler er vanskelige saker, men akkurat denne regelen er oppsiktsvekkende enkel: Vi setter alltid komma foran men i løpende tekst.
Den aha-opplevelsen jeg husker best fra tiden som lingvistikkstudent, stammer fra forelesningen da professoren forklarte at og og men rent logisk betyr det samme. I Delillos' «Full, men pen» er «hun» både full og pen, til tross for at det er men og ikke og som brukes som konjunksjon.
Men men vekker til live en forventning om at det som kommer etterpå, ikke er det vi har regnet med. Det gir derfor en tilleggsinformasjon om at vi kan forberede oss på en overraskelse … men komma må det være.
Har du et spørsmål om språk? Skriv til: pu@morgenbladet.no