Annonse
00:00 - 14. desember 2018

Lillebror

Annonse

Lillebror, ikke lenger et barn blant barn,

men en gutt, snart mann

i går var du liten, i dag er du høyere enn meg,

armene dine lengre enn mine,

din sjarm mer kreativ enn min

litt etter litt formes ditt Jeg

lillebror, skjermer jeg deg nok?

mens du blir en annen, står mye rundt deg stille

mens du vokser, utvikler et språk

smil, hår, tenner og arr

kommer og går,

er det mye rundt deg som står stille

lillebror, nylig feiret jeg magasinet Samora

Norges første antirasistiske magasin, snart har de

eksistert i førti år

merk deg det, lillebror: de er viktige

samme dag marsjerte nynazister

i Fredrikstad, i Moss, i det som

skal være, bør være, er dine gater

merk deg det, lillebror, for det sier noe

om historiens gang

lillebror, alt over deg, alt under deg, står stille

får du med deg alt, jeg håper ikke det

i går dro du på leirskole, mens jeg

fortsetter ferden til Ørsta, Bergen,

Trondheim, Stavanger, Kristiansand

uansett hvor jeg går, følger angsten med

avfei meg gjerne, lillebror, men paranoiaen

kommer jo alltid fra et eller annet sted

var det i Bergen? Hun som i sentrum døpte

meg neger, og skvatt da jeg så mot henne

kvalt av sjokk fikk jeg ikke frem et eneste ord

skulle jeg ha sagt noe, kjære lillebror?

hat kjenner jeg fra sosiale medier, men

skal det ikke være annerledes her, lillebror?

smilte jeg ikke der jeg gikk, på vei til Narvesen

lyste jeg ikke der jeg gikk, voldsalarmen la jeg igjen på hotellet,

det skal jo være vanskelig, skal det ikke?

å gå opp til et annet menneske,

øyenvipper som peker fremover, svette håndflater

som åpner og lukker seg, kroppsspråket

alt det må man ta innover seg, før hatet kan komme,

bør det ikke være slik, lillebror?

var det igjen i Bergen, eritreisk restaurant,

den sure Injera som smelter i munnen

Muna og Sundus og Fadumo og andre var der,

som for å si: jeg har vitner, lillebror

og vi satt rundt et brunt bord

da han slo til med rasistiske ord,

aggressiv væremåte, spytt og ydmykelse

var det i Stavanger? Idil og jeg på vei til PostNord,

hente en pakke som alle andre

forsøple jorda med billig internetthandel som alle andre

men vi er ikke som alle andre, får vi høre av han

som banker i eget bryst, lager korstegn, brøler

at hvis vi skal signalisere vår forpulte religion,

skal han gjøre det samme

lillebror, jeg sto der lamslått, tenkte: her, nå?

når ting går bra?

hvordan svarer jeg på sånt? fins det et riktig svar?

var det i Oslo? på bursdagsfest,

teppe av hygge over stemningen

blid, mett og tilfreds, venner, venner

men så blir samtalen ubehagelig

for rasistene er jo alltid de andre, kunne min venn

fortelle, og fortalte om sin kompis som

ikke liker «sånne som deg», som

kjenner «ekstremt mye hat mot dere muslimer», som

mener at terroristen på øya

hadde litt rett

lillebror, hvor finner jeg en stemme

som kan si: jeg vil ikke høre mer

ønsker pusterom, ikke forholde meg til

det politiske, det rasistiske som trenger seg inn,

uansett omgivelser

men lillebror, jeg sier ingenting

lillebror, det later til at himmel og hav

ikke har beveget seg

alt over deg, alt under deg, står stille

historien banker igjen på vår dør,

tilbakefallets tåke har lagt seg

jeg kan ikke vinne, men sier jeg ikke imot

vil du en dag høre ordene

utfordrer jeg ikke holdningene, vil de en dag

gjøre livet ditt ulevelig, kvele deg

så jeg fortsetter å kjempe, legge strategier for å bevare

sinn, forstand og helse

veksler mellom å lykkes, feile, agere og ikke reagere,

ta til motmæle, være stum

min aktivisme i evig utvikling, akkurat som jeg

min antirasisme: en hverdagslig kamp for overlevelse

lillebror, det later til at himmel og hav

ikke har beveget seg

alt over deg, alt under deg, står stille

men jeg, som mange andre, står på,

skyver og dytter, står på, stillheten

ikke vår å omfavne.

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse