Annonse
09:25 - 03. november 2018

«Hvordan kan jeg ikle meg min indre, mannlige Karen Blixen?»

Annonse

Kjære Estetikeren

Jeg ble henrykt over tanken på å ikle seg sin indre følelse av Karen Blixen, som du skrev om for noen uker siden. Selv om ikke klesskapet mitt gjenspeiler det, har også jeg en slik. Problemet er at jeg er en mann midt i trettiårene, og dermed ikke helt kan se for meg hvordan denne skikkelsen skal komme til uttrykk: bildet i mitt indre gulv-til-tak-speil er litt diffust, det er gode sko og kvalitetshansker der, jeg tror de er brune, men det er også antydninger til en tropehjelm og en kakivest med altfor mange lommer som jeg ikke helt blir fortrolig med, som en tykkfallen turist eller en journalist som prøver litt for hardt. Inntrykket jeg har av den kvinnelige varianten er ganske klart, det er tidløst og har en uanstrengt eleganse, mens den mannlige fremstår som mer safaripreget. Jeg er redd for at jeg vil fremstå som langt mer eksentrisk enn jeg har lyst til. Kan du male frem en noe mindre konfliktfylt og nedtonet mannlig Blixen?

Hilsen Ikke Helt Denys Finch- Hatton
 

Kjære Ikke helt Denys Finch-Hatton

Det er flere ting ved spørsmålet ditt jeg finner dypt fascinerende. For det første ga det meg umiddelbart den varme og vemmelige følelse av at jeg hadde skrevet det selv, før jeg kom på at jeg er kvinne, ikke mann, og lykkeligvis ikke lider av kakikvaler. Tvert om sitter jeg i mine aller beigeste bukser og luftigste linskjorte og har det på G. Eller på gnu, som vi sier her jeg kommer fra.

Jeg finner det underlig, på grensen til det kokette, at du ikke bare kapper hodet av Redford, og tar det derfra.

Det var det første. Det andre er at du straks ser for deg en tykk og deprimert Indiana Jones, eller en lettere beklemt utenrikskorrespondent, i stedet for å simpelthen flytte blikket fra den forstemmende pene Robert Redford som Finch-Hatton til en av de andre mennene i Mitt Afrika; den hverdagspene og sympatiske Berkely i Michael Kitchens skikkelse, for eksempel? Med andre ord finner jeg det underlig, på grensen til det kokette, at du som opplagt kjenner filmen, og som har en dyp dragning mot det elegante, ikke bare kapper hodet av Redford, og tar det derfra – du som til og med har et indre gulv-til-tak-speil. Eller er det nettopp det som er problemet?

Jeg antar derfor at du med humor, og meget nennsomt, har formulert deg nettopp slik fordi du er usikker på om du er typen til å bære denne typen elegante klær? Om du er kjekk eller slank nok, eller på andre måter verdig? Om dette også handler om et ytterst subtilt ønske om å kle seg mer kvinnelig, skal jeg også gjøre rede for hvorfor det i grunnen går for det samme om du kikker til Blixen eller Finch-Hatton.

La oss begynne med antagelsen om å ikke være kjekk nok. Med den bevingede pennen der, og den lystige metarefleksjonen, ville selv den godt voksne Karen Blixen – en ganske bisk dame – funnet deg klok og attraktiv. Om ikke annet, så på papiret. For det andre er dette en stil som, kanskje mer enn noen annen, omfavner både de stutte og de butte; de ranke og slanke. Den gjør de pompøse mindre oppblåste, de prangende mer dempede og de unnselige elegante på en måte som imponerer andre, uten å invadere dem selv. Jeg ser heller ingen grunn til å frykte det såkalte safaripreget all den tid du simpelthen ikke behøver å ha på deg tropehjelm, puttiser (viklebånd brukt til å snyte moskitoene for hvite, friske legger) eller kakivest.

Spør estetikeren

Dette er Morgenbladets spalte for de små estetiske kvaler – og de store eksistensielle dilemmaer. 

Send dine spørsmål til estetikeren@morgenbladet.no

Så til blandingen mellom det mannlige og kvinnelige hos Blixen. Nettopp det maskuline var forelegget da 1900-tallets kvinner søkte seg mot en mer emansipert stil. Altså, de kledde seg mer maskulint og mer funksjonelt, for å bli trodd som moderne, slagferdige kvinner. Med andre ord er det antagelig nettopp det at Blixen brukte tidsånden, og en uvanlig livssituasjon, til å kle seg bort fra det stereotypt kvinnelige, som får henne til å fremstå som tidløs og attraktiv sett med dagens øyne. Det at hun, i alle fall i filmen, tilsynelatende var mest seg selv når hun kunne velge det maskuline og det enkle – et par ridebukser, en avslappet skjorte, et halstørkle – fremfor blondeparasoll og tilkneppede krager.

Hva betyr dette? Jo, at du kan nærme deg omtrent den samme stilen – de høylivede buksene, de tidløse blazerne, lærskoene, beltene, hanskene – både som mann og kvinne. Du kan til og med, og kanskje som Blixen selv, tenke at du er en kvinne som kler deg som en mann for å bli mer deg selv, uansett hvem det er.

Hemmeligheten er å velge ut de enkle plaggene som i sin rene skjære materialitet, sømkvalitet og palett binder deg til jorden, fester deg til historien og subtilt løfter deg til en mer høystemt hverdag. Om jeg leser deg rett, er det ikke Blixens høyhælte knappestøvler du lengter etter, men løyve til å prøve ut den «kvinnelige» elegansen som finnes i å bry seg oppriktig om hvordan skjorta kneppes rundt halsen. Og, i å finne ut av om ikke et silketørkle faktisk kler flere enn Christian Ringnes? Til det svarer jeg: Kjør på! Begynn med et par praktfulle sko, og la den nye garderoben vokse godt fra grunnmuren.

Vennlig hilsen Estetikeren

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse