Påfyll

– Dette er kjempepinlig

Bragepris-nominerte Helene Uri er ikke redd for å bruke ordet kjerring. Men kan hun svare på ukens skumleste spørsmål fra Morgenbladet-quizen?

– God morgen, og gratulerer med nominasjonen! Jeg lurer på om du som en potensielt prisvinnende forfatter kan hjelpe meg med å svare på et vanskelig spørsmål om litteratur?

– Kjør på. Jeg er ute og går og befinner meg under en paraply.

– Her kommer det: Hva heter forfatteren bak barneskrekkbøkene Grøsserne?

– …

– Spørsmålet er fra ukens quiz i Morgenbladet.

– Oi, nå er jo jeg faktisk professor II ved Norsk barnebokinstitutt, og det er også dit jeg er på vei nå. Dette må jeg klare å svare på? Hvis ikke, vet jeg ikke om jeg tør å møte kollegaene mine.

– Ja, vet du det, da?

– Er dette en klassiker? Alt jeg klarer å komme på, er han som skrev den norske, skumle Marg & Bein-serien for barn, Arne Svingen. Men det er jo ikke dét du spør om.

– Nei.

– Å ja, er det han iren?

– Nei.

– …

– Ok, jeg kan avsløre at disse bøkene var veldig populære i min ungdom, tidlig på 2000-tallet. Og selv om det er en mannlig forfatter, så trodde jeg alltid at det var en dame, for etternavnet er veldig jentete. Hint, hint.

– Gi meg første bokstav i etternavnet?

– S, men hvis du ikke vet det nå, så, kanskje … 

– Greit, jeg gir opp. Herregud, dette er kjempepinlig! Nei, huff, så flaut, altså. Jeg skulle inderlig ønske at jeg ikke var ute og gikk, så jeg kunne reddet æren med juks og googling. Jeg får unnskylde meg med at sånne grøssergreier ikke er min sjanger. Jeg har gått ut av Colosseum kino fordi jeg synes Indiana Jones ble for skummel. Og den hadde tolvårsgrense.

– Hvor gammel var du da?

– 35.

Jeg skjønner. Svaret er i hvert fall amerikaneren R.L. Stine.

– Å ja! Stine! Det ringer en bjelle, men den er veldig liten.

– Men nå kan vi snakke om noe hyggeligere, som «kjerringer»! Dette ordet kommer du stadig tilbake til, nå også i boken du er nominert til Brageprisen for, som handler om kjønnet språkbruk. Hva er det med kjerringer som fascinerer deg sånn?

Jeg holder fast ved at Hareide fortsatt snakker som en kvinne. Og det mener jeg som et kompliment.

—   Helene Uri

– Kjerring er et ord som mange ikke kjenner etymologien til. Mange misforstår og tror det kommer av adjektivet «kjær», men så er det bare en feminin avledning av ordet «kar»: «kerling». Å være kjerring er rett og slett bare å være en feminin mann. Så det er skuffende for mange. Samtidig er kjerring et tvetydig ord som leses og brukes på mange ulike måter rundt om i landet. Jeg synes det alltid er spennende når visse grupper «tar tilbake» ord som har endt opp som skjellsord, som for eksempel «homse». Det er en effektiv måte å avvæpne folk på. Sånn tenker jeg om det å bruke kjerring og. Det er bra å være kjerringa mot strømmen.

– Dette får meg til å tenke på det du har sagt om KrF-leder Knut Arild Hareide, at han «snakker som en kvinne». De siste ukene er han blitt omtalt i helt andre ordelag i mediene. I Fædrelandsvennen skriver Janne Haaland Matlary at «[…] han bør være mann nok til å gå av dersom han ikke når frem», og i herværende avis skriver Åshild Mathisen at parodien av Hareide med «pipestemme og lett som en fjær» ikke treffer lenger. Er Hareide plutselig blitt en mann?

– Dette er en god demonstrasjon av det jeg skriver om i Hvem sa hva. Nå beskrives Hareide som «svært dristig». Han taler «klart og tydelig», og han er «sterk». Og da er han plutselig en mann. Nei, jeg holder fast ved at Hareide fortsatt snakker som en kvinne. Og det mener jeg som et kompliment.

– Nå som du har fått hentet deg litt etter grøsset. Er du glad i quiz?

– Hjemme kaster vi oss over alle quizer som finnes i norske aviser, men Morgenbladets quiz er quizen med stor Q, og den tar vi hver lørdag morgen. Vi tar den som et lag, mannen min og jeg, men vi kjemper også mot hverandre på en svært komplisert måte.

– Hva er drømmetemaet?

– Årstall, litteratur, matspråk-spørsmål og kultur, men ikke sånn kultur som «hvem kom på tredje plass i Melodi Grand Prix», liksom, det liker vi ikke.

Mer fra Påfyll