Litt lei av oversøt Limoncello etter måltidet der nede ved Middelhavet? Selv kjører jeg Grappa barricata (når det er påkrevet) eller griper til Monas Limoncello. Den river. Mona fra øen Mors driver en Bed and Breakfast oppe i vår fredelige nabolandsby Porchiano i Umbria. Hun har det danske grinet på lur mens hun steller i stand Amalfikystens gule nektar og bitrer den opp til et nytt nivå. Dersom du har en god uke til overs i et land på nordsiden av Middelhavskysten så kjøper du 1 liter 95 prosent sprit. Italia er jo et sivilisert land hvor du selvsagt får kjøpt rektifisert sprit i kolonialen på hjørnet. Vel vel, du kan bruke 60 prosent, men alvorlig talt. På forhånd har du tusket til deg 6-8 usprøytede økologiske sitroner. Gjerne lett overmodne med antydning til grønne flekker. Skrell av skallet med kniv eller potetskreller, kun det gule – ikke det hvite. Skallet legges sammen med spriten i et tett glass for masserasjon (oppbløtning, mykning, oppløsning) og lagres mørkt fra en uke og oppover til 60 dager. Ryst glasset en gang daglig. Masserasjonen øker med lagringstid, men du skal snart hjem, så en uke holder. Sil av spriten. Bland forsiktig denne med 1,7 liter vann og 250 – 300 gram sukker som du har kokt opp og avkjølt. Altså atskillig mindre sukker enn vanlig. Hell over på flasker. Sånn ca. 30 prosent alkohol. Ta med hjem. Verdens beste samvittighet forbi tollerne. Inn i frysern. Små drammeglass til kaffen etter søndagsmiddagen. En perfekt søtbitter avslutning. Du nyter hyllesten og de bedende begjæringer om oppskrift.
RaSan