Annonse
00:00 - 05. oktober 2018

Forskerne frykter innvandringsdebatten, skriver Grete Brochmann.

Forskerne frykter innvandringsdebatten, skriver Grete Brochmann. 

Nå – etter drøyt 40 år med innvandringsforskning – foreligger det en fagbok om hva som har rørt seg i hodet på forskere gjennom årene i Norge. Her enslige asylbarn på Hvalstad transittmottak i Asker. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten / NTB scanpix
Annonse

«Ingen kommer ut av debatter om innvandring uten reven pels», skrev forskerkollega Tordis Borchgrevink for mange år siden. De fleste av oss som har befolket dette fagfeltet skjønner umiddelbart hva hun siktet til. Nå – etter drøyt 40 år med innvandringsforskning – foreligger det en fagbok om hva som har rørt seg i hodet på forskere gjennom årene i Norge. I Kampen om vitenskapeligheten kartlegger sosiologen Mette Andersson forskernes egne opplevelser av å delta i offentlig debatt om innvandringsspørsmål. Hun leverer et sobert og saklig bidrag til diskusjonen om forholdet mellom medier, forskere og politikk. Og ikke minst – hun gir en anledning til å diskutere dette nervøse triangelet i et historisk perspektiv.

Bokens viktigste bidrag er analysen av hvilke mekanismer som trer i kraft når forskere deltar i offentligheten med budskap som kan (mis)brukes for politiske formål, og hvilke begrensninger forskerne eventuelt pålegger seg selv og andre for å unngå dette.

Forskerne deles inn i fire kategorier: puristen (objektivitet), pragmatikeren (objektivitet ikke mulig), kritikeren (meta-perspektiv og begreper) og påvirkeren (politisk program). 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse