Annonse
00:00 - 17. august 2018

Hvor mye prat bør man tåle fra sine medpassasjerer?

Annonse

Kjære etiker. På bussen med Sørlandsekspressen i dag observerte jeg en situasjon like ved min sitteplass. To gutter i 14 års alderen satt sammen og snakket konsentrert. Jeg ble fylt av glede over samtalen. De reflekterte over fenomenet konfirmasjon og drøftet alternative måter å konfirmeres eller ikke. De snakket lenge om bøker, hvilke bøker de hadde lest i det siste og utviklingen innen e-bøker. Begge kom fra familier hvor de var blitt lest mye for da de var mindre. De snakket så lett og fortrolig, uten å konkurrere. Plutselig snudde mannen i 50-60 års alderen seg mot dem. Han satt i setet foran og så sint ut. Han sa irritert: «Nå har dere skravlet i ett sett i to timer. Kan dere ta en pause, jeg må bare si det.» Så snudde han seg umiddelbart tilbake og leste videre i boken sin. De to guttene så beklemt på hverandre og tok opp hver sin mobil. De ble helt tause resten av bussturen. Som sagt var jeg oppløftet og begeistret over guttenes samtale. Jeg kunne sikkert ha irritert meg over talestrømmen hvis den hadde virket innholdstom i mine ører. Jeg ble sittende å tenke på hva som ligger i «hensyn til medpassasjerer» på kollektive transportmidler. Folk reiser sammen, og selvsagt snakker de sammen. Hva må man regne med fra medpassasjerer, hva er det greitt å si fra om og hva har man rett til å slå hardt ned på? Siden jeg selv reagerte så sterkt på mannens inngripen i guttenes samtale, ville det vært ok om jeg fortalte ham hva jeg syntes om hans oppførsel? 

Hilsen kollektivreisende

Etikeren: Jeg tror at din reaksjon riktig og viktig. Det hadde ikke vært meg i mot om du ga ham en lærepenge. Situasjonen du beskriver skyldes nok delvis en teknologisk formidlet snuoperasjon som har lagt en beklemmende taushet over offentlige møtesteder. Ingen snakker med hverandre på toget eller bussen lenger. Ved første og beste anledning kobler man seg til nettadressenes anonyme og blodløse serveringer. Passasjerene har full konsentrasjon om den lille skjermen og de dråper med data-dop som de kan tyne ut av den. To gutter i 14-års alderen som snakker alvorlig sammen, oppfattes selvsagt som en trussel og blir en kilde til aggresjon, fordi de er en påminnelse om hvilke ubrukte egenskaper menneskearten er utstyrt med. Det går faktisk an å snakke sammen. En middelaldrende stut føler seg sikkert avslørt som en tanketom boble der han sitter i bussen og trykker på de ørsmå tastene med fete fingertupper. For jeg regner med at det han leser ikke er en gammeldags bok på papir. De trykte avisene er også blitt en sjeldenhet sammenlignet med for 10 år siden.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.