Kommentar

Fylkene lar elevene i stikken og stikker fra regningen, skriver Gudmund Hernes.

Et kvart århundre har det stått strid om Reform 94. Særlig frafall fra yrkesfag er blitt kritisert og diagnostisert. Fortsetter vi å stille feil diagnoser for å unngå å ta grep vi vet virker?

R94 ga all ungdom rett til videregående opplæring. Nesten alle går nå videre – retten er blitt reell. Storparten har normal progresjon og avslutter på normert tid. Gjennomsnittsalderen for start på yrkesopplæring er gått ned. Gjennomføringen ble de første år vesentlig forbedret, også på yrkesfag, men har siden ligget nokså stabil.

Frafall er et stort, men ikke et nytt problem. Det er ikke et særnorsk problem. Frafall er heller ikke ett problem – og det har ikke bare én løsning.

Den mest populære diagnosen er at frafallet skyldes tung teoretisering av yrkesfagene. Den har vært som kinesisk vanntortur for skoletrette elever: endeløse drypp av det samme forterpede og fortærende stoff.

Engelsk er ofte brukt som eksempel, med livsfjernt og irrelevant innhold. Men har kritikerne holdt fast ved det de kritiserer for å slippe å gjøre det som monner?

Prygelknaben er selveste Shakespeare. For eksempel uttalte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til VG i 2010: «Nå skal rørleggerelever lære det engelske navnet på rørtang i stedet for å lese Shakespeares originaltekster.» Iverksettingen uteble, for året etter skrev stortingsrepresentant Ingjerd Schou (H) i Kommunal Rapport: «Er det viktigst at en god rørlegger kan Shakespeare eller at han har gode fagkunnskaper i engelsk?» Heller ikke det hjalp. Men i 2012 hadde Siv Jensen (Frp) iallfall handlekraft nok til å skifte ut rørleggeren: «En bilmekaniker vil normalt ha større nytte av å kunne lese engelske reparasjonsmanualer enn av å tolke Shakespeare.» Egersunds varaordfører, Unn Therese Omdal (Ap) hev seg på: «I dag må for eksempel elevene på yrkesfag lære om Shakespeare og hans innviklede sonater (sic) og dramaer i engelsken. Alle elever bør ha en base av kunnskap, en allmennkompetanse. Men ærlig talt … Shakespeare?» I 2014 fulgte Silje Lutro (H) opp: «I dag kastes mye av tiden bort på å lære elektroelevene å tolke Shakespeare, mens de egentlig har bruk for å lære og forstå innviklede manualer.»

Fylkene tjener på å motarbeide yrkesretting.

Alle utsagn passer med bildet av en brysk minister som i 1994 innførte slike teorikrav – og med bildet av at yrkesfagelever ikke har det i hodet.

Men i R94s læreplan for engelsk, står det ingenting om Shakespeare eller andre konkrete forfattere. Derimot har den klare krav om konkrete tilpasninger til den enkelte studieretning – også yrkesfag. Altså: rørtang for rørleggere, felg for bilmekanikere eller lysbryter for elektrikere. Siden feil påstander er gjentatt i 25 år, er det godt at vi nå har fått et engelsk begrep for dem: fake news.

Hva har motvirket yrkesretting, altså teori som er nyttig og relevant? Svaret er strukturelt, ikke individuelt: Når engelskundervisning tilpasses det enkelte yrkesfag, gir det få elever i hver klasse – som blir enda færre hvis noen faller fra. Da sparer fylkene på å slå sammen klasser og gi felles engelsk for ulike yrkesfag. Spisst: Fylkene tjener på å motarbeide yrkesretting.

Hva med frafallet på yrkesfag? En hovedforklaring er nok at ungdom lokkes til å ta utdanninger de ikke får mulighet til å fullføre. Erling Steen, tidligere fagopplæringssjef i Aust-Agder, viser i en kronikk i Klassekampen («Det store ungdomsranet, 16. august») at det årlig tas opptil 34 000 til yrkesfag, men at under halvparten kan regne med læreplass etter to år i skole (13 414 plasser i 2018). Verre: De får heller ikke det fylkene er forpliktet til: likeverdig opplæring i fylkeskommunens egen regi. Så ikke bare lar fylkene disse elevene i stikken. De stikker av fra regningen – som Nav etter hvert må ta. Mer enn det: Fylkene sparer om lag 150 000 for hver elev som «faller fra». Kanskje Riksrevisjonen burde se på hvordan fylkene bruke summen, om lag to milliarder, til andre formål enn det de er bevilget til.

Erling Steen skriver at disse pengene brukes til asfalt og kultur. Da går vel noen kroner til teaterforestillinger med Shakespeare, mens de frafalne havner på Nav.

Mer fra Kommentar