Annonse
00:00 - 20. juli 2018

Det er forskjell på ferie og ferie, skriver Torbjørn Røe Isaksen

Det er forskjell på ferie og ferie, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Annonse

Ferie er en nøktern, objektiv beskrivelse av det som skjer når du ikke jobber over en lengre periode. Ferie kan innebære å være hjemme, dra til utlandet, være ved sjøen eller på fjellet.

Ferie derimot, er en tilstand. En mental tilstand som ikke oppstår i det øyeblikket den siste arbeidsdagen er ferdig og kalenderen de neste tre ukene er tom. Ferie som tilstand kommer først etter noen dager, kanskje en uke. Den kommer når du oppdager at du har fått helt egne rutiner, ferierutiner, og det har skjedd helt ubevisst. Men det er ikke rutiner som dem du har i hverdagen. De er mykere i kantene, starter og slutter ikke på presise tidspunkter, men flyter over i hverandre. Det er å stå opp og lage kaffe og en brødskive med brunost, ta et morgenbad, titte gjennom avisene og så se ut i luften i altfor lang tid uten å tenke på noe spesielt.

Det er derfor noe formålsløst over aktivitetene i en ferie, i ordets rette forstand.

Ferie kan innebære jobbing, i hvert fall litt. Mens ferie forutsetter en total frikobling hvor enhver antydning til en henvendelse eller frist plutselig kan rykke deg ut av tilstanden. Fordi det handler om å kun forholde seg til det umiddelbare, om å la dagen kretse omkring små og trivielle gjøremål: Du trenger et brød. Da må du enten bake eller gå i butikken. Middag, hva med middag? Skal det grilles? Fiskes? Slike små spørsmål blir store på ferie, og nettopp i det ligger selve den tilstanden man ønsker å oppnå. Større gjøremål som å beise en vegg eller luke et bedd, kan oppta mange dager med tankekraft. Og i det øyeblikket man er i gang med en aktivitet, er den altoppslukende. Ferie handler om å grille og bare tenke på det å grille. Ferie handler om det meditative ved å vanne blomster og luke et bedd.

Det er derfor noe formålsløst over aktivitetene i en ferie, i ordets rette forstand. Man gjør dem utelukkende for å finne glede der og da, ikke for å oppnå noe annet. Det er en luksus man sjelden har i hverdagen. Eller en luksus man sjelden velger å unne seg.

Men nettopp dette formålsløse gjør at ferie også henger nært sammen med en type resignasjon. Det er faktisk en dyd av nødvendighet. For man kan ikke ha ferie hvis man samtidig skal la seg rive med av alt som skjer der ute, hvis man hele tiden skal forholde seg til verdens utvikling og alle de bekymringer den fører med seg.

Man kan få med seg nyheter i ferien, selvfølgelig, men man forholder seg ikke til dem. Ikke egentlig. De er bare noe fjernt som foregår der ute, langt unna. Og resignasjonen gjør at selv de mest bekymringsfulle hendelser møtes med et skuldertrekk. For man vet at den dagen tidsnok kommer da dagene igjen blir slukt av formål, av begivenheter som slår inn i og skaper usikkerhet og bekymring.

God ferie!

LagreLagre

LagreLagre

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.