Annonse
00:00 - 01. juni 2018

Vokteren av Kanelhavet

En over åtte hundre år gammel kinesisk reise til kaneldistriktene i sør.

Annonse

En dag i 1173 sitter den kinesiske byråkraten Fan Chengda på landstedet sitt og leser seg opp på det han kan finne om Guilin – byen der han skal bo og være kinesiske myndigheters representant. Han finner ikke mye. Guilin ligger 150 mil sydvest for hjembyen hans Suzhou, og er et grenseområde beryktet for tatoverte barbarer, malaria, tykke skoger med skumle dyr og giftige slanger.

Noe av det han finner er Jiang Yan (444–505), en poet som skrev vakre skildringer av det sydlige Kina, ofte om kaneltrær som vokser i fjellsidene, kanelgrener og elver som dufter av kanel. Kanskje er det hos ham Fan finner navnet på disse områdene i sør: Guihai – Kanelhavet, der gui er det kinesiske ordet for kanel.

Cinnamomum cassia, et eviggrønt tre fra det sydlige Kina, er opphavet til den østasiatiske kanelen, kassia. I dag dyrkes den i flere land, særlig Indonesia, og det er herfra vi kjøper det meste av kanelen vi bruker her i landet, noe som betyr at vi strengt tatt ikke spiser ekte kanel. Cinnamomum verum er, som navnet røper, den ekte kanelen, og den stammer fra Sri Lanka og dyrkes i et langt mindre omfang. Den er lysere, søtere og visstnok sunnere enn kassiaen, og selvfølgelig den feinschmeckerne går for.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse