Annonse
09:57 - 16. juni 2018

«Shortsen er urokkelig på plass, men kan jeg gå i fotballdrakt på jobb?»

Annonse

Kjære Estetiker!

Fra 14. juni venter en hel måned med ballspill i verdensklasse (forhåpentlig). Fotball-VM avholdes som kjent i Russland, i ulike tidssoner, med kamper så tidlig som 12 og 14. Det åpner for konsentrasjonsproblemer i ulike sektorer av arbeidslivet. Personlig ser jeg ingen annen utvei enn å sikte meg inn mot kampene med avspark klokken 16 og utover, men utfordringene tar ikke slutt der. Dette gjør nemlig at buffersonen mellom arbeid og fritidsaktiviteter er borte, og dilemmaet oppstår: Shortsen er urokkelig på plass, men kan jeg gå i fotballdrakt på jobb? Årets sommerkolleksjon fra Nigeria er unektelig fin, det samme gjelder Englands. Men bikker det over i joggetur med Tysklands drakt, en kategori hvor Russland trygt hører hjemme? Eller er det simpelthen å svelge, dukke under for normene og la drakten ligge i bagen til kampen blåses i gang?

Alt godt,

Psykisk aktiv i kreativ sektor

Kjære psykisk aktiv i kreativ sektor

Det er umiddelbart én ting ved spørsmålet ditt som slår meg som interessant: nemlig at du, en opplagt dedikert fotballfan, presenterer valg av fotballdrakt som om du har et valg? Så vidt meg bekjent finnes det ingen (gutte)verden hvor det er lov til å velge lag basert på skjortens utseende. Heier du på Tyskland, for eksempel, må du i år tåle å se ut som et fotballkort fra 1990. Ferdig med det. Ei heller er det lov å kjøpe en drakt tuftet på «generelt stor interesse». Det er VM, for faen, ikke halloween. Sånn ser jeg for meg at gutter tenker. Fotballjenter også.

Jeg velger derfor å tolke spørsmålet ditt som at du utmerket godt vet hva slags flagg skjorten skal ha på brystet. Og at du i dilemmaets del to mer subtilt spør om det er lov å gå i heldekkende drakt bare dersom den er ratifisert av en estetisk instans som står utenfor fotballbanen.

Men la oss se det fra toppen. Du sier altså at du jobber i kreativ sektor, hvilket antagelig ikke er en gøyal eufemisme for hedgefondforvaltning, men et skrivebord plassert et sted mellom tv-produksjonsselskap, kontor- og åndsfellesskap og et lærerværelse à la Elvebakken i Oslo. En nøyaktig beskrivelse av arbeidssituasjonen hadde selvfølgelig vært nyttig, men spiller liten rolle, siden de to spørsmålene du skal stille deg, uansett er de samme. De går som følger:

1: Er jeg en enormt ihuga fotballfan? Er svaret ja, har vi allerede det viktigste på plass. Dedikasjon er lik kjærlighet, og kjærlighet, særlig den berusende typen, gir deg lov til det meste. Er det riktig galt fatt, vil den dessuten gjøre deg blind for eventuelt hånlige blikk og lattermilde kommentarer. Er svaret derimot: njei, men Nigerias trøyer er helt rå! Ja, så vet du allerede at du er diskvalifisert. Fy deg.

2: Dette er et slags kontrollspørsmål, og går slik: Får jeg mer VM-følelse med hele drakten? Bygger den oppunder stemningen? Og mer storslagent: Kommer jeg kanskje i kontakt med mennesker jeg normalt ikke ville snakket med fordi drakten i seg selv kroppsliggjør fotballens imøtekommende samhold og klasseløse entusiasme? Er svarene «ja» her også, skulle jeg mene at saken er biff. Med bearnaise.

Det vil altså si at jeg ikke anser arbeidsplassen i seg selv som et problem, med mindre du gjør mye representativt arbeid, jobber som coach eller har et annet arbeid hvor det å bli tatt på alvor krever et antrekk som på ingen måte kan forveksles med barneklær. Betyr derimot «kreativ sektor» medielærer på videregående, skulle jeg mene at du ikke bare kan gå i drakten, men at du bør. En enkel, bra manøver for å bli en levende legende, en kjærkommen påminnelse om at det dunkle voksenlivet ikke behøver å bli så ille når alt kommer til alt. Eldre kollegaer vil kanskje forbanne hvor til de grader uformell dagens kleskode er blitt, mens unge kvinner, (her regner jeg altså med at du er gutt), vi si noe sånt som: «Gutter, ass …». Eller like gjerne: «Herregud! Søtt!»

Blir du imidlertid stresset ved tanken på at noen kan komme til å synes at du er klesmessig invaderende, søt eller nerdete, eller alt på en gang, er det imidlertid klart at drakten kan bli et langt og tungt kors å bære. Så hva med å begynne med full drakt til kveldens kamp, måle reaksjonene og legge løpet deretter?

Nå vet du hva du har å gjøre – slipp fotballgutten fri! Men la oss ta en liten estetisk recap likevel.

Nigeria først. Nigerias drakt er intet mindre enn Simba i armene på Rafiki på Løveklippen. TOPPEN, med andre ord, og ikke så langt under Italias VM-drakt fra 2002. De uendelig håpefullt himmelblå trøyene som sparket i gang trang-trøye-trenden, med hvit Kappa-logo på de uvanlig lange ermene og tilhørende hvite shorts. Ny. Plettfri, og attraktiv utenfor banen.

Og hvilken av VMs hovedsportsleverandører kjører kroppsnære, tekniske trøyer? Jo, det gjør Nike. Det er de som har tatt Nigerias 1994-trøye – året de var med for første gang – kastet den opp i luften, trukket ut ekstrakten og fått den til å lande som et sprekt dyr på savannen. En trøye som sier fart, selvtillit og evnen til å overraske. Idrettsfest à la Usain Bolt. Legg dessuten merke til den raffinerte grønnfargen som skiller seg effektivt fra gressmatta. Sammenlagt er dette det nærmeste du kommer et direkte fasjonabelt antrekk i årets VM.

Noe av det samme kan sies om hjemmedrakten til England, også produsert av Nike. Her er det ikke fest og velplasserte effekter, men et strippet design og fargekoding som leser kostskolepreppy og fornem tennis mer enn lårhøner og røde kort. En god match med tanke på lagets svært unge gjennomsnittsalder. Er du en ihuga, men blyg fotballfan, er du med andre ord svært heldig om England er laget.

Det samme kan jeg ikke si om Russland og Tyskland. Mange er glade i Adidas, men her skjærer det seg for meg. For det første er passformen gjennomgående for vid. Fra et supporterståsted er det sikkert herlig, men når det handler om å utstråle teknikalitet og såkalt performance, gir især Russlands trøye meg en klar fornemmelse av å være tilbake på Tømmermyra ­– Brøttums fotballstadion. Udelt gode minner, men feil type nostalgi om ønskede konnotasjoner er VM-seier. Og Tyskland? Et grafisk nikk til VM-seieren i 1990, men like egnet på emballasjen til en stiftemaskin som en trøye for spreke sportsmenn.

Men har vi noe valg? Selvsagt ikke. Jeg får ikke kjøpe drakt siden jeg ikke heier ordentlig på noen. Du, derimot, skal gå i butikken, med pannebåndet i hånda, og spørre pent om drakten til favorittlaget ditt. Hva enn det måtte være. Det blir bra!

Beste VM-hilsen fra Estetikeren

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll