Kjære Estetiker.
Jeg er en mann på 43 år, som trenger moteråd. Jeg liker gjenbruk, kaster ingen plagg og har skjønt at trender kommer i bølger inspirert av tidligere tiår. I disse dager børster jeg støvet av gamle vårjakker, og jeg trenger hjelp til å skille hot fra not. For det første er det snakk om en brun, kort skinnjakke med litt «skulderputer» og et snitt inspirert av sent 70-tall (ca. 2010). Deretter en grønn militærjakke i tynn bomull, med brede markerte sømmer fra G-star, anno 2005. Jeg har også en mørk blå bomberjakke i nylon, med en tykk ullaktig krage fra tidlig 2000 og en olajakke med hvitt ullfor, fra en tid da jakkene var alt annet enn innsvingt. Sist men ikke minst vurderer jeg en skinnjakke arvet av faren til en ekskjæreste fra tidlig 2000-tall. En slags halvlang, mellombrun frakk. Kan jeg gå i noen av disse? Hva tenker du?
Hilsen Jack(e)
Kjære Jack(e)
Dette gir meg en vidunderlig følelse av å være et medlem av homsepatruljen. Det er ikke sagt til forkleinelse, men med den liflige følelsen av at et brokete klesskap snart skal gjenoppstå som komplett ulastelig, og at selvtilliten til eieren skal løftes momentant etter at ryddingen er gjennomført.
Så la oss rydde og sortere ved å begynne med å omfrasere spørsmålet ditt. Spørsmålet er naturligvis ikke hva jeg synes, eller eksakt hva som er såkalt trendy akkurat nå, men hva du synes. Men, som vi alle vet, er det innimellom forbløffende vanskelig å vite hva en selv synes, så vi skal starte med å trekke opp noen retningslinjer for å nærme oss den følelsen.
Med tanke på at du husker årstallet alle jakkene har kommet inn i livet ditt, og kan beskrive dem med flid og møye, ekser inkludert, går jeg ut fra at du er over gjennomsnittet interessert i klær, eller i alle fall har vært det, og at du i bunn og grunn har god teft. Denne teften skal vi nå vekke til live igjen ved å henge opp alle jakkene ved siden av hverandre. Deretter stiller du deg foran utvalget og stirrer på dem. Ikke slik man høflig og litt forlegent møter blikket til gamle kjenninger, men slik en kjenner kikker på kunst. Kritisk og lyttende. Den første reaksjonen vi er ute etter, er den umiddelbare magefølelse. Tenker du: «Søren til rå jakke!», når du ser på ekse-pappaens frakk, men også «herregud, så corny!» ja, så legger du den bort for nå. Eller om den svarte skinnjakka gir deg umiddelbar lyst til å prøve, men får deg til å føle deg som Beckham à la 2009 når glidelåsen vel er trukket opp, ja så er det kanskje allerede én uønsket assosiasjon for mye.
Disse følelsene skal man stole på, selv om det ofte er fristende å tenke: «hmm, ja, men den er jo litt fin, da», rett etterpå. Eller «den kommer til å passe bedre til høsten.» Men en jakke som ikke passer om våren, passer sjelden bedre om høsten, om du forstår meg metaforisk – som min syv år gamle nevø sa her om dagen – så da eliminerer du den. Og slik tar du for deg jakke for jakke.
Utover dette kan det være en idé å tenke litt på hva du har på deg, før du begynner prøveleken. Går du i en bukse og en genser som i utgangspunktet får deg til å føle deg fjong, har du en nøytral base for å vurdere jakken som skal sitte over; et antrekk som vil gi alle jakkene de beste forutsetningene for å imponere, eventuelt skuffe, deg. Velger du derimot å prøve med en vaske-huset-bukse, og en sluskete T-skjorte, har du en prøvemodell som fremelsker vinnere. En virkelig god jakke bør på forunderlig vis kunne løfte ethvert antrekk, og her har du måten å finne det ut på.
Når du har gjort dette, og kjent litt på hvilke jakker du faktisk føler deg vel i, tipper jeg at du allerede vet ganske mye, og at hot/not-problemstillingen føles mindre relevant. Men, siden du spør, skal jeg avslutte med noen strofer om tidens hellige moteånd.
Stort sett sier vi at moten beveger seg i 20-årssykluser. Det vil si at vi akkurat nå kikker på 1998, og at vi utover dette har stirret unormalt lenge på 90-tallet. Med andre ord er jakkene dine akkurat litt for nye, og du akkurat litt for tidlig ute med å lufte retrotanken om tidlig til midt 2000-tall. Enn så lenge opplever vi fortsatt 2000–2010 som en periode med et litt for brokete forhold til fortiden, all den tid de var mer giret på vintage generelt, enn én epoke spesielt. 90-tallet begynte å bli gjevt allerede da, men vi moret oss også 60-tallet, 80-tallet og 80-tallets forkjærlighet for 50-tallet. Tenk på pressebilder av Arcade Fire eller The Strokes, band jeg ser for meg at du kan ha hatt sansen for basert på jakkegarderoben din. Den tiden, og akkurat den melangen av fortid og nåtid, vil gjenoppstå men først om noen år.
Utover dette har du noen jakketypologier som i utgangspunktet er klassikere: bomberjakka, gitt at den er godt proporsjonert, og sitter bra, og varianten i militærstoff – såfremt den ikke har påsydde stofflapper med buttonaktige «slagord». Militærvarianten er kanskje ekstra morsom å sporte nå, siden vi er inne i en fase med ekstremt mye bomullstwill, altså slitesterke bomullsstoff, og denim. Det sagt, er den kamuflasjegrønne festivaltraveren litt mindre fremme i det mannlige motebildet akkurat nå, enn den er hos kvinner Og det er bra for deg! Har du en gang hatt et lite gen for å være ute med det siste rett før røkla lukter lunta, ja, så trekker du frem et klassisk plagg som er nesten helt på trendmerket (militærjakka), som er i slekt med det rådende uttrykket (denim), men som er litt annerledes likevel.
Begynn der, og legg resten av plaggene tilbake i utkledningsposen til de atter skal gå fra rolig humor til latterlig trendy. Husk 20-årsregelen. Du vet når det skal skje!
Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann? Send dem til estetikeren@morgenbladet.no.