Annonse
10:12 - 04. mai 2018

«Er det uanstendig å gå på jobb uten bh?»

Annonse

Hør mer om shorts og seksualisert sommermote på Morgenbladets podkast:

Kjære Estetiker!

Jeg har alltid gått med bh, med foring og hele pakka, som de fleste andre kvinner vokst opp på 90-tallet. Jeg har innbilt meg at det er behagelig og at jeg går med det fordi det føles naturlig. Men ved et tilfeldig innfall prøvde jeg å gå en dag uten i vinter. Herre jemini, så deilig! Mindre vondt i ryggen! Stas å gå rundt hele dagen og kjenne at de er der! Siden har jeg brukt bh med en viss motvilje. Nå har jeg jo innsett at jeg bare går med det for å tilpasse meg samfunnets preferanser når det kommer til synlig brystfasong. Det føles jo dessuten noe uanstendig å gå uten, særlig når man har pupper som faktisk synes og beveger seg litt. Mitt spørsmål er: Er det bare min følelse, eller er det litt uanstendig å gå uten bh? Kan man gjøre det på jobben? Når man har fått smaken på frihet, er det vanskelig å stenge seg inne igjen. Men jeg vil jo heller ikke gå rundt og fremstå støtende i det daglige. Et alternativ er å gå inn for en mellomløsning. Hvor kan man finne stramme singleter eller topper som holder ting litt på plass uten å være et fengsel?

Hilsen HangLoose


Kjære HangLoose

Gjett hvem som sitter med brystene bare? Jo, det gjør jeg. Ikke at jeg jobber naken, det får da være grenser, men hadde du kikket under skjorte og trøye, hadde du funnet en arbeidshest uten seletøy. Årsaken til at jeg stort sett velger å gå uten bh, skal vi komme tilbake til, men la meg begynne med å si to ting: For det første rider spørsmålet ditt på en bølge av bekvemt undertøy. Eller sagt på en annen måte: Du er garantert ikke alene om du vurderer å bytte undertøysvaner akkurat nå, gitt at stemningen de siste ti årene har skiftet fra aggressiv pushup til avslappet trekant. Dernest skal vi unne oss å si det åpenbare: at kvinner rent fysisk ikke trenger brystholdere for å holde fett og melkekjertler på plass, det gjør puppen selv. Det glade faktum til tross, siden middelalderen har vi strammet inn, formet om og presset opp, av ulike estetiske, erotiske, moralske og sosioøkonomiske hensyn. En bidragsyter til at korsettet vandret heden var blant annet behovet for metall i første verdenskrig: millioner av spiler ble til to amerikanske krigsskip.

Denne gangen skal vi imidlertid ikke dra på utflukt til historiens utspring, men begynne hos en utsøkt indiskre kiropraktor jeg hadde for seks-syv år siden.

Mens han gnukker nakkeskinnet mitt med en slags metall-linjal, forteller han om en tidligere kunde, som hadde enorme mugger! Han legger ut om hennes ryggplager, om hennes brystreduksjon – og om hvordan unge jenter som meg burde tenke litt på koblingen BH-bruk og rygghelse. Vevd inn i historien om hvordan han, i forkant av operasjon, fikk veid disse enorme puppene ved å slippe dem ned i to enda større kar med vann, fremgår det to interessante ting: For det første, at vev og muskler får bedre bæreevne om vi ikke passiviserer dem ved å bruke kunstig støtte. Bortsett fra når du ammer, da! Sa han, og lo gledestrålende.

Dernest fortalte han meg at man mister en kilo vektarm av å ha en bh som strammer over brystmusklene. Den hypotesen sjekket jeg og noen venninner, og den stemmer, interessant nok. Med andre ord: Bh-en løfter, støtter og former – eller vi tror den gjør det – og den er et trangt og bevegelseshemmende plagg.

Etter dette trappet jeg ned bh-bruken. Først byttet jeg ut de vatterte koppholderne med blonder på og gikk over til myke, beige T-skjorte-bh-er uten spile. Deretter byttet jeg ut disse med et par tynne blondenummer – det jeg før ville tenkt på som en tenårings-bh – og så sluttet jeg.

Fysisk sett fikk jeg mindre vondt i ryggen, som deg, og puster man ikke litt friere? Jeg synes det. Her bør jeg sikkert legge til at jeg ikke har mer enn to håndfuller pupp, eller en liten C, og at de er uammet. Men, jeg trodde altså at de ville hoppe og sprette, og være i veien uten bæremeis. Sånn ble det ikke. Jeg kan til og med jogge uten å føle at de sliter seg.

En rolig, uinnpakket pupp kan selvsagt skape overraskelse, et ønsket/uønsket blikkfang og vamle følelser.

Det var det fysiske, så var det det psykiske, og spørsmålet ditt om anstendighet. Var du uanstendig den dagen du gikk uten? Nei, selvsagt ikke. En rolig, uinnpakket pupp kan selvsagt skape overraskelse, et ønsket/uønsket blikkfang og vamle følelser. Og vi har åpenbart et samfunn med mer moralsk indignasjon enn vi tror, (og mer bluferdighet). Men, i all hovedsak handler det om hva du har på deg over, graden av pupp plagget fremkaller, og den berømte konteksten.

Mine regler er som følger: Under skjorter og videre gensere, eller en omslagskjole, spiller det ingen rolle, det synes knapt likevel. Går jeg derimot i en trang body, og la oss si et kort leopardskjørt i tillegg, fisker jeg frem en av de beige bh-ene for å unngå å krone verket med to stive kirsebær. Jeg er tilhenger av erotikk inn i hverdagsgarderoben – finurlig eller klassisk, splitter og tettsittende – men bare bryster, ikke minst mot et seksuelt bakteppe, har det best som et resultat av å være bærerens fornøyelse, mer enn kikkerens glede.

Når det gjelder hvor og hva du skal handle, og det du kaller en mellomløsning, har jeg ikke prøvd ut konseptet «ekstra ettersittende topp». Det kan godt være at en trangere bomullstopp, med noen strammende syntetfibre, vil holde puppene pent i sjakk. Såfremt du ikke ender opp i lycra-land. Men spørsmålet er om du trenger å lage en mellomløsning. De siste ti årene har det altså kommet en bølge av mykere, enklere undertøy som nikker til 70-tallet og vår tids klokkertro på alt som lukter og smaker sport. Som vanlig er det de unge, svenske kjedene som leverer det mest umiddelbare tilbudet: Weekday, Monki og COS. Stoffer og snitt båret av en politisk, men like mye estetisk fundert, nyfeministbølge: tynne, behagelige stoffer, mindre kjønnsstereotype farger, null spiler og ellers høylivede truser kontra stringen og pushen fra ti-femten år tilbake. Også den bølgen vil komme i retur, men akkurat nå er det ikke bare du, men moten selv, som funderer på om ikke «naturlig pupp» er det beste uttrykket.

Så la oss la dem henge løst til tyngdekraften eventuelt kommer og tar dem.

Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.