Annonse
00:00 - 11. mai 2018

Bunadene opp av møllposene! 17. mai funker, skriver Grete Brochmann.

Bunadene opp av møllposene! 17. mai funker, skriver Grete Brochmann.

Annonse

17. mai står for døren. Dette årlige ritualet er trolig det nærmeste vi kommer et samlende symbol for nasjonen i Norge. Kongehuset har sin stolteste dag – arkaisk opphøyet, vinkende til sitt folk, og vi undersåttene stiller opp år etter år, forbløffende ukritisk til denne – globalt sett – ganske særegne feiringen av oss selv.

Diskusjoner om «Det norske» er ellers et av de mest splittende spørsmål i vår tid. Den britiske journalisten David Goodhart lanserte nylig begrepsparet anywheres og somewheres for å beskrive grunnmotsetningen i dagens verdikonflikter: de moderne mot de tradisjonelle eller de urban-kosmopolitiske mot de mer nasjonale. Goodhart viser også til sentrale klasseforhold med sin todeling. Dem med flair og makt mot dem med mindre ressurser, som gjerne føler uro over både økonomi og tidsånd.

Noe av hemmeligheten med 17. mai i dag er trolig at feiringen forener anywheres og somewheres: 17. mai er – kanskje paradoksalt – blitt det flerkulturelle Norges dag. Det liberale åpenhets-Norge har greid å forme nasjonaldagen i sitt bilde, mens tradisjonalistene stadig kan synge «Vårt hjerte vet, vårt øye ser …» med klump i halsen. Alle får sitt. Selv de mest ihuga anywheres opptrer i folkedrakt, og strør om seg med fyndige «gratulerer med dagen»-hilsener. Suzanne Brøgger – i nylig utgitt bok – har hatt sirkusbrillene på, men undres over mangelen på ironi eller humor ved denne, sett fra utsiden, oppvisningen i uhemmet folklore.

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvererklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll

«Rygterne beskylder keiseren for at sætte vel megen pris på et godt glas.»