I mange år har vi feiret 1. mai i nabolandsbyen Porchiano, 467 meter over havet. Dere husker vel Bernardo Bertoluccis femtimersepos Novecento (1900) fra 1976? I Vestvågøy filmklubb i Lofoten på åttitallet delte vi den i to med lunsj imellom. Arrangørene i Porchiano bruker bildet fra filmplakaten, altså utsnittet av maleriet til Guiseppe Pellizza da Volpedo fra 1901, på sin plakat hvert år. Dette opprørte folkehavet som kommer mot deg. En plakat som bare ber om å bli stjålet. I år benket vi oss ved de støyende langbordene etter prosesjonen sammen med opprømte venner fra Italia, Danmark, USA og Canada. Lunsjen besto av pasta, porchetta (helstekt gris med skikkelig julaftensvor) og salat. Rødvinen var av superklasse; de hadde hentet den fra vingården Sanchi nedenfor Amelia. Tappet den rett fra fatet på plastflasker. Etterpå holdt hornmusikken en times konsert ledet av en nokså militant ung blondine. Ut på kvelden ble det pizza og enda mer vin både fra Sanchi og Sandonna samt litterære diskusjoner oss skandinaver imellom mens våre amerikanske venner hadde forelsket seg i Ylvisbrødrenes grandiose operetter på Youtube, særlig den om Jon Egeland … En førstemaidag som vi aldri glemmer mens vi venter på Godot og ny regjering og statsminister i dette Italia som vi elsker.
RaSan