Annonse
10:31 - 28. april 2018

«Kan man ha hvit undertrøye under hvit skjorte hvis undertrøya vises under?»

Annonse

Hør mer om shorts og seksualisert sommermote på Morgenbladets podkast:

Kjære Estetiker!

Kan man ha hvit undertrøye under hvit skjorte hvis undertrøya vises under? Jeg foretrekker å bruke undertrøye på grunn av komfort, men sliter med at undertrøya nesten alltid vises. Hva synes du?

Hilsen Trøyetviler

 

Kjære Trøyetviler

La oss ta av oss på overkroppen og begynne ved sakens kjerne. Hva er det en torso trenger? Hva slags plagg er egentlig undertrøya? Og kan et solid stykke tøy være både behagelig, elegant og usynlig?

For å sette dagens behov i perspektiv, gleder det meg å si at vi igjen skal tilbake til middelalderen og den herlige yrkesgruppen ridderne. Som vi har vært inne på tidligere, ble rustningens infernalske gnissing mot halsen opphavet til pologenseren, og av samme årsak fikk man ett plagg til: undertrøya. Ikke bare halsen, men også resten av overkroppen, trengte beskyttelse mot tidens tungmetall, og inn kom et langt, løst og ledig underplagg med lange ermer. Det hjalp – og det slo an utenfor slagmarken.

For vanlige folk, høy som lav, handlet undertrøya om å holde varmen, men først og fremst om å beskytte de kostbare overklærne fra den svette kroppen under. Og den svette kroppen under fra de stive stoffene over. En slags deodorant i tekstilform – et mellomleggspapir som økte hovedplaggets varighet, og et ærbarhetsmoment som skapte en tryggere grenseoppgang mellom kroppens mange lumske åpninger og syndefulle sekreter og verden utenfor. Trøyene var dessuten laget i bomull eller lin, og derfor lettere å vaske enn mer følsomme fibre som ull og silke.

For hva skiller egentlig undertrøya fra T-skjorta? Og hvordan skal den eventuelt brukes av en skeptiker som deg?

Den vide, vevde trøya, som rakk ned på lårene, endrer seg lite fra middelalderen og frem til midten av 1800-tallet. Men så, i 1863 skjer det noe: Den sirkulære strikkemaskinen kommer! Som så mange andre av industriens ektefødte barn, var strikkemaskinen intet mindre enn en revolusjon. Med den nye teknikken kunne man produsere jersey, altså det finmaskede strikkestoffet som de fleste trøyer og gensere er laget av, og trøya fikk kroppsnære silhuetter, ulike fasonger og ulike ermelengder.

Fra slutten av 1800-tallet og frem mot 2. verdenskrig er det bomullsnasjonen Amerika som leder an trøyas popularisering, godt hjulpet av den amerikanske hæren, den blomstrende interessen for sport og hygiene og en mann ved navn Marlon Brando. Her kunne vi lett skjenet over i fortellingen om hvordan et ydmykt plagg ble til spradebassen T-skjorta, men for å svare på spørsmålet ditt skal vi istedenfor padle ned en sideelv. For hva skiller egentlig undertrøya fra T-skjorta? Og hvordan skal den eventuelt brukes av en skeptiker som deg?

For det første råder det full aksept for å gå både med og uten undertrøye i herremotekretser. Man kan ha ulike oppfatninger av gangbare farger og snitt, men i all hovedsak er det kun ett scenario som er fullstendig uakseptabelt, nemlig det du skisserer: den hvite, ermeløse trøya under en hvit skjorte, slik blant annet Barack Obama bærer den. Ellers – er du glatt og hårløs som Richard Gere i American gigolo, er selv en relativt tynn skjorte elegant og ærbar uten noe under. Har du derimot mye hår, sans for å holde varmen eller behov for å sikre deg mot svetteringer, er de fleste enige om at en god undertrøye er tingen. Det pekes også på at stivede skjortebryst, slik såkalte «black tie»-anledninger krever, er et smertefullt opplegg for ømme små guttepupper uten trøye imellom. Med de to alternativene åpne, gjenstår det bare å liste opp de tre vesentlige faktorene som ligger til grunn for å gjøre et kvalifisert kjøp:

For det første bør en undertrøye, især til en hvit skjorte, ikke være ermeløs, men ha ermer ned til midten av bicepsen. Da tenker du kanskje: Hæ! Jammen da er det jo en T-skjorte! Og her er vi alt inne på faktor nummer to: En trøye med ermer er nettopp ikke en T-skjorte, men et plagg laget spesifikt for å ligge under andre plagg, ulikt en T-skjorte, som er konstruert for å holde stand i seg selv. Det innebærer at den er strikket i et lettere materiale, gjerne i ribbet kvalitet, med en litt mer kroppsnær passform og en litt dypere utringning enn en gjennomsnittlig T-skjorte. De korte ermene tar av for svetten, eller holder på varmen, mens den litt dypere utringningen åpner opp for å løsne på slipset, og kneppe opp til knapp nummer to, uten at trøya synes. Se for deg Madmen-impresario Don Draper. Med en slik utstråling hadde vel ingen sett på undertrøya om den hadde syntes, men kikker vi nøye på overarmen, skimter vi randen av et kort trøye-erme under skjorta. Han vet at det stemmer, og det gjør vi også.

Og så var det den siste, avgjørende faktoren: Motsatt av hva man skulle tro, skal undertrøya ikke være hvit som snø, men grå som smog. Eller hudfarget. Det høres umiddelbart stusselig ut, men hvitt mot hvitt blir til en kritthvit kropp med skittenhvite ermer og halsringning. En sorgens funksjonærlook. Ligger fargen derimot tettere opp mot huden din, vil skjorta få en enhetlig hvitfarge. Her anbefaler enkelte å trekke gamle trøyer i sterk te, dersom du har (u)passende hvite varianter å ta av. Er hjemmefarging imidlertid ikke er din kopp med chai, lar du det heller være, og kjøper et par nye. Her ser jeg for meg at klassiske herretøysbutikker, som The Player i Oslo, kan hjelpe deg. Eller Follestad eller andre butikker med dressfokus og klassisk tilsnitt. Eller – som jeg ofte har gjort – besøk en ukjedet undertøysforretning myntet på eldre. Kvalitetssans kommer ofte med alder, erfaring og en kropp som krever en annen type omsorg. Er du heldig, fører de kvalitetsmerker som sveitsiske Calida eller lignende. Jeg har også hatt undetrøyehell hos ujålete distriktskjeder som Bogerud.

Men, merk deg – Kommer ekspeditøren likevel trekkende med en kritthvit tanktop som lukter forlokkende av Eton, 400 meter hekk og Brideshead Revisited, skal du altså pent takke nei, blunke innforstått, og spørre om de ikke heller har noe grått og kjedelig.

Har du spørsmål til Ragnhild Brochmann, send til estetikeren@morgenbladet.no

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll