Annonse

Annonse

00:00 - 13. april 2018

Barselgrøten som forsvant

Mens den norske barselomsorgen bygges ned, fetes nybakte mødre fra andre kulturer opp i en månedslang hviletid fylt av supper, svigermødre og søte syltelabber.

Grøtekspressen: I norsk bondesamfunn var det vanlig at nabokoner og slektninger sørget for at en kvinne som hadde født fikk nok hvile og kaloririk mat. Theodor Kittelsens Grautkjerringer fra 1904 viser en sti av bunadskledde nabokjerringer som kommer gående med utskårne kurver fylt med grøt. Foto: Nasjonalbiblioteket

Syltelabber kokt i søt, svart eddik med ingefær og egg. Det får du servert som nybakt, kantonesisk mor. Tradisjonen daterer seg tilbake til Ming-dynastiet (1300–1600-tallet), og menyen er ikke så merkelig som det først høres ut som. Kokt i eddik gir svineknoklene fra seg ekstra mye kalsium, som kroppen har brukt i store mengder for å utvikle skjelettet til den voksende babyen. Ingefær inneholder C-vitaminer, som er positivt for både produksjonen av morsmelk og imunnunforsvaret. Egg bidrar med proteiner for å gjenoppbygge musklene.

Den tradisjonelle barselretten er bare ett element i «sittemåneden» zuo yue zi, der mors behov for hvile står i høysetet. Som oftest er perioden avgrenset til 40 dager etter fødselen, men i enkelte regioner i Kina varer den opptil 100 dager. I denne tiden skal kvinnene tas vare på. Gjester er først velkomne etter «tolv morgener» – da er matgaver til moren standard.

I Japan heter hvileperioden ansei. Koreanske kvinner har samchilil. Da blir nybakte mødre flere ganger om dagen servert en jern- og kalsiumrik tangsuppe kalt miyuk. Suppen blir smakssatt med soyasaus, og noen ganger tilsatt kylling, men det er den tørkede tangen som er stjerneingrediensen i denne rehydrerende barselretten. «Mammapausen» samchilil varer i minst 21 dager.

HER !

Annonse

Mer fra Påfyll