Annonse
00:00 - 09. mars 2018

«Hvor ærlig skal en referanse være?»

Etikeren svarer.

Annonse

Til Etikeren. Jeg jobber i et stort firma der vi bruker en del frilansarkitekter. Nå har en arkitekt som har tatt en del oppdrag for oss, bedt om å få oppgi meg som referanse til en jobbsøknad. Jeg har sagt ja, men innrømmer at situasjonen setter meg i et moralsk dilemma. Hvis jeg virkelig hadde ment at vedkommende hadde unike kvalifikasjoner, ville jeg ansatt vedkommende i fast stilling for lenge siden. Med andre ord: Jeg ville ikke ansatt vedkommende selv. Samtidig er dette en samvittighetsfull og dyktig person, som jeg unner en tryggere arbeidssituasjon enn det vi kan tilby. Hvor mye kan jeg skryte av vedkommende? Kanskje ønsker jeg til og med å bli kvitt min dårlige samvittighet over at vedkommende har gått i korte kontrakter så lenge. Dermed har jeg en strategisk interesse i at vedkommende få jobb et annet sted enn hos oss. Slik fungerer jo dette referanse-instituttet: Det er minst tre ulike interesser involvert. Hvor ærlig er man moralsk forpliktet til å være?

Hilsen referent

 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll