Annonse

Annonse

00:00 - 09. februar 2018

«Vi har baksnakking på arbeidsplassen.»

Etikeren svarer.

Til etikeren. På arbeidsplassen min har det oppstått en kultur der baksnakking er blitt vanlig. Det arter seg slik: A og B mener C er håpløs, og fråtser i karakteristikker av vedkommende. Kritikken handler ofte om fag, hvordan C løser jobben sin, noe som skal gjøre alt preiket legitimt. A og B vil selv insistere på at dette ikke er bakvaskelse, fordi de også fremsetter kritikken åpent for C. «Ja dette sier jeg også direkte til C at jeg mener», unnskylder de seg med. Saken er jo bare at kritikken høres helt forskjellig ut når den sies direkte til C enn når de to hvisker den seg imellom. Og selv om den handler om faglige ting, rettferdiggjør det vel ikke at man snakker ensidig negativt om andre? Hva er forskjellen på baksnakking og det å kun «si sin mening»? Og hvordan skal vi tenke om sladder på arbeidsplassen? Jeg har skjønt stadig bedre at folk snakker negativt om hverandre, hele tiden. Det er et stusslig side ved menneskekarakteren. Skal man bare blåse i at folk snakker negativt om en, bak ens rygg?

Hilsen irritert kollega

 

Annonse

Mer fra Påfyll