Annonse
00:00 - 23. februar 2018

Sjøpølsens pris

Sjøpølsenes ve og vel har mye å gjøre med den kinesiske økonomien.

Håndkolorert: Fra Carl Hoffmann's Book of the World, Stuttgart, 1849. Foto: Getty Images
Annonse

Etter at portugiserne hadde erobret den strategisk viktige havnebyen Malakka i 1511, begynte Tomé Pires på vegne av kongen å samle all mulig informasjon om handelen i Det indiske hav og farvannene østover helt til Japan. Resultatet ble imponerende, en nær fullstendig oversikt som i dag er gull verdt for historikere, men rapporten har tilsynelatende en stor mangel: Den nevner ikke sjøpølsene.

Sjøpølsene tilhører pigghudene. «De har pølseformet kropp uten fast skjelett, men med spredte kalklegemer i den tykke lærhuden og en kraftig hudmuskelsekk innenfor», skriver Store norske leksikon. Fossile sjøpølser kan dateres helt tilbake til kambrium for 500 millioner år siden. På verdensbasis finnes det hele 1200 forskjellige arter. Langs kysten vår finnes 31 av dem, deriblant brunpølsen og rødpølsen, men dette skal altså handle de asiatiske variantene.

Sjøpølser utgjør en proteinrik næring som både er blitt røkt og brukt i supper i det østlige Asia i lang tid. Japanske kilder nevner sjøpølser allerede på 700-tallet. Særlig de store som finnes rundt Malakka og resten av Malaysia har vært etterspurt, men også langs kysten av det nordlige Australia og rundt Indonesias øyer har de lenge sanket sjøpølser. Grunnen til at Pires ikke nevnte dem er nok at de på 1500-tallet var lokal matauk, ikke noe man solgte og kjøpte i særlig grad.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse