Annonse

Annonse

00:00 - 15. desember 2017

Praktiserende pakistaner

Hver jul blir jeg en praktiserende pakistaner. Det er fordi jeg feirer jul.

Hver sin lys(t): Noen foretrekker kanel og gurkemeie til jul, andre kjører bare på med mye strøm. Foto: NurPhoto/ Getty Images

Hele året unngår jeg pakistansk mote, pakistansk bling-bling, pakistansk krydder. Men så kommer norsk jul, og feiringen av Jesusbarnet trekker med seg hele Midtøsten inn i norske stuer. Julen eksotifiserer oss alle.

Stjerneanis, nellik, gurkemeie, kanel, ingefær, muskat. Og så alle dadlene. Dette ved siden av chili, hvitløk, garam masala – hverdagskrydder i deler av min omgangskrets. For meg som lager soyaburgere, sesongens dampede grønnsaker og salater med dressinger til hverdags, er det et eksotisk krydder. Og jeg er heller ingen stordrikker av chai, som er pakistanernes kaffe. Min mann og svigermor liker det enkelt. Det er grått interiør, en forsiktig, fin stueplante og traktekaffe. Ja, for å si det slik: de er minimalistiske. Jeg er ikke født sånn, men jeg er blitt sånn.

Så når det er juletid og huset sakte, men sikkert transformeres til å bli et fargelys-blinkende juletre, er jeg både fremmed og hjemme på en gang. I tillegg kommer alle utelysene, i slynger, blinkende etter julemelodier, slik at husene ser ut som de er pyntet til pakistansk bryllup til 500 personer og hele gaten stemmer i. Og i vinduene dukker julestjerner og elektriske lysestaker opp: Er det bare meg, eller er julestjernene blitt så store at de har vokst ut av vinduene?

HER !

Annonse

Mer fra Påfyll