I forrige måned fikk jeg en vill ambisjon om å forbedre foredragsfoilene mine. Hvordan kunne jeg forsterke poengene visuelt, kanskje til og med på en morsom måte? Jeg gikk inn på Upwork.com, en av verdens største plattformer for formidling av frilansere. På Upwork kan du få kjøpt alle slags tjenester, som grafisk design, illustrasjon, oversettelse og – nettopp – folk som lager kule animasjoner i Powerpoint.
Valget falt på Tania, en russisk jente som jobber i Belgia og koster 30 dollar i timen. Hun var dyrere enn de rumenske, som lå rundt 15, for ikke snakke om alle inderne, der enkelte lå helt nede på 3 dollar timen. Hun hadde gode referanser fra tidligere kunder. Og dermed ble også jeg kunde i den delen av delingsøkonomien som formidler digitalt arbeid i et globalt oppdragsmarked.
I boken Delingsøkonomi – plattformer og flersidige markeder av Arne Krokan forklares begrepet «distribuert tillit», som er utviklet av Rachel Botsman. Det er et av de sterke nye elementene ved plattformer som Upwork. Tanias tidligere kunder hadde jo både «ratet» henne og skrevet referanser på Upwork. Jeg følte meg trygg på Tania uten noen gang å ha møtt henne.
Hver uke får jeg nå en e-post fra «The Upwork team», som spør om jeg føler meg trygg på at Tania vil levere som avtalt. Føler jeg meg helt trygg, nokså trygg, litt engstelig eller skikkelig urolig? Velg mellom fire smilefjes som illustrerer graden av «confident» eller «concerned».
Jeg har aldri fått så høy kvalitet for så lite penger.
I tillegg til disse jevnlige avsjekkingene med smilefjes-valg får jeg også en ukentlig rapport om hvor mye tid hun har brukt på foilene mine. «Have any dispute»?, spør the Upwork team. Ønsker jeg å klage, er jeg bare et lenketrykk unna Upworks kundesenter.
«I just wanted to check in and see how it’s going» står det i atter en e-post. Upwork-teamet anbefaler at jeg kobler meg til et system som sender meg bilde av Tanias PC-skjerm hvert tiende minutt. Dette er Upworks «secret sauce», står det, jeg får hundre prosent kontroll med Tania i den tiden hun fakturerer meg.
Arne Krokans bok forklarer også begrepet «flersidige markeder», et annet kjennetegn ved delingsøkonomien. For det er ikke bare jeg som kunde som er del av et marked når jeg velger tjenester. Tania velger også meg. Frilanseren bedømmer nemlig kundene sine på samme måte som kundene bedømmer frilanseren. Neste gang jeg velger frilanser på Upwork, vil alle se hvordan Tania vurderte meg. På samme måte som med Uber og Airbnb. Dersom du kjører bil med Uber, bedømmer du sjåføren, men han bedømmer også deg. Sure sjåfører kan miste jobben ved at de faller ut av algoritmen og fjernes fra plattformen. Vanskelige kunder får aldri mer tur.
Det høres besnærende ut, at kunde og leverandør er likeverdige partnere som velger hverandre på bakgrunn av perfekt informasjon. Spørsmålet er hvordan det virker i praksis. For mens e-postene haglet inn til meg med stadig mer innsmigrende forespørsler om hvordan jeg kunne bedømme og overvåke Tania eller klage på timeantallet hennes, så fikk Tania bare en eneste mulighet til å bedømme meg. Det vet jeg fordi vi skypet for å bli bedre kjent. Vi mennesker er nemlig sosiale dyr, Tania og jeg begynte å like hverandre. Da hun var ferdig med oppdraget og jeg skulle skrive en anbefaling på Upwork, så fant jeg ikke frem på sidene. Så da var det å skype igjen, nå for å be om hjelp så jeg fikk gitt henne en god referanse. «Det er typisk», freste Tania, «Det er kjempelett for kundene å klage på meg, men en masse tastetrykk for å si noe positivt. Nå har jeg syv kunder som ikke har lagt igjen referanse i det hele tatt, det ser jo ut som de er misfornøyde! Og så finner de bare ikke frem! Upwork er brilliant for deg. Og dårlig for meg».
I Norsk offentlig utredning 2017:4, «Delingsøkonomien – muligheter og utfordringer», som kom i februar i år, slås det fast at frilansere som jobber ved en datamaskin, vil få en helt ny konkurransesituasjon i årene fremover. Møtet med Tania ga meg en kalddusj på alle norske frilanseres vegne. For jeg har aldri fått så høy kvalitet for så lite penger. Upwork er altså brilliant for me, not so brilliant for Tania and a disaster for Norwegian freelancers trying to compete in a global market. For det er også en konsekvens av delingsøkonomien: Norsk er ikke lenger arbeidsspråket.