Kviss og påfyll

Smaken av kjøtt

Det ser ut som kjøtt, smaker som kjøtt – men er det ikke. Heldigvis!, skriver Morgenbladets nye vegetarspaltist Shabana Rehman.

Ett eller annet sted mellom forbrukerbevissthet, etisk konsum og medfølelse med dyrene, er våre smaksløker fortsatt fanget i kjøttindustriens vold. Produkter fra kjøttdiskene er så hugget inn i våre middagstallerkener at et moderne menneske knapt er i stand til å innta en linsesuppe med mindre den ser ut som en svensk kjøttbolle og kan skjæres i med kniv!

Derfor er vegansk fastfood, mat som ser ut som kjente og kjære middagsretter fra okse, svin eller kylling, men som ikke er det, blitt en realitet. Nå lett tilgjengelig i din nærbutikk, nærmeste storkiosk, eller bensinstasjon.

Selv om veganere fortsatt harryhandler plantematprodukter i ekstase i Sverige, er veggisburgere, soyapølser og vegansk farse nå blitt normalt å finne i norske frysedisker. Den travle vegetarfamilien har heller ikke tid til å bli kjent med planteriket, selv om de har på overtid sett altfor mange filmer på Youtube om alt det forferdelige som skjer med dyrene i industrien. De er uansett etter hvert blitt såpass mange at matbransjen nå snakker om en trend. Ja, mer – en voksende motkultur som er i ferd med å etablere seg.

Det finnes nå hele produktserier med kjøtt­erstatninger som tilbys bevisste konsumenter, folk som ikke har hjerte eller samvittighet til å spise dyr, og som er villige til å bruke penger på å la være.

Fordi matfatet fra planteriket er så mye mer rikere og større enn det dyreriket kan stille med er denne surrogat-utviklingen ikke akkurat en utvidelse av smaksopplevelser, slik den kunne vært. Det er med andre ord ikke gulrøtter, grønne smoothies og salatblader som kjennetegner veganere lenger. De er tidligere kjøttetere som fortsatt vil fråtse i stek, kjøttkaker, og spaghetti med kjøttdeig. Bare det ikke kommer fra dyr.

Det vi egentlig ser er jo en parodi på kjøttprodukter. En spiselig parodi. Litt anarki er det jo også i hele dette «ligner på og smaker som kjøtt»-tilbudet som manifesterer seg. Som om dyrevernbevegelsen geiper tunge til hele vår tids industrielle kjøttproduksjon med å fråtse i falske burgere, falske ostepølser, og falske chicken nuggets – nå i storskala!

På mitt eget kjøkken foregår denne kampen om smak hver eneste dag. Når du er vokst opp i en kultur marinert med lukter, bilder og reklame om dyr som på en eller annen måte skal konsumeres, gjerne flere ganger om dagen, så er du helt nødt til å finne strategier hvor etikk kan trumfe vanens makt.

Jeg jakter også på smaken av kjøtt. Konsistensen av muskler og fett. Og fyldige saftige munnfuller som gir meg behag samtidig som min samvittighet og kunnskapen om dyrs lidelser ikke utfordres. Og hver dag lærer jeg noe nytt om mat, kultur og smak – når jeg slutter å jakte på likheten, men begynner å smake på ­forskjellene.

Vi er skapt for den svært næringsrike og mangfoldige produksjonen naturen selv tilbyr oss. Forsommeren som varsler fullmodne gobiter er på vei, den er en fantastisk berusende tid å bli kjent med matkulturer på, som på majestetisk vis behandler råvarer fra planteriket. Persisk mat er enestående der. Rosevann, granatepler, pistasj, safran og sitron er noen av råvarene brukt i alt fra velduftende drikkevarer, mid­dager til desserter.

En veldig enkel og søt variant av nøttebollene kommer her. En oppskrift på daddelkuler, fra Lily Bandehys ­kokebok Smaksrike minner fra Persia:

300 gram saftige dadler

2 dl ristede sesamfrø

1 ts kanel

100 gram sesamfrø

Fjern dadlene fra steinene. Bland dadler, sesamfrø og kanel til deig i en kjøkkenmaskin. Rull kulene i sesamfrø og server som dessert!

Ellers anbefaler jeg alltid Calvados. Til alt.

Mer fra Kviss og påfyll