Annonse

Annonse

00:00 - 06. januar 2017

Krisepsykiatri og koldtbord

Det begynner å danne seg et mønster her på Vestlandet. Vi ser det tydelig nå. En forbannelse. Vi har fått nerver. Ta julaften 2015. Storstorm utover hele kvelden. Og pinnekjøttet som skal dampe i nesten tre hele timer. Det store stuevinduet buler inn og ut i kastene. Taket smeller og dunker i sterk vånde. Var det ikke noe som blinket? Holder strømmen? Minuttene snegler seg sakte av gårde, og far tør nesten ikke gå bort fra kokeplaten mens han tenker katastrofeopsjoner i kjøttdampen: koldtbord (bokstavelig talt) eller halvkokte pinner? Det gikk bra til slutt.

Så kom julaften 2016, med sin orkaniserte Urd. Urd var jo det damebladet farmor fra Gjøvik abonnerte på i femtiårene. I nesten hvert eneste nummer var det bilde av de tre supersøte, uoppnåelige danske prinsessene, og vi forelsket oss selvsagt i hele buketten. Men Benedikte var hakket penere enn Anne-Marie. Nei, denne Urd-en var noe helt annet. Ikke noe pent syn. Den raste vanvittig, og meldingene om strømbrudd ble verre og verre. På ‘an igjen med pinnekjøttet og korsets tegn. Nede i sentrum slo stormfloen inn over land, og man fikk beskjed om å holde seg inne. Far bet negler, talte minuttene og vurderte Valium til forrett. Det gikk bra til slutt, denne gangen også. Strømmen holdt så vidt i vårt nabolag. Både veldampet kjøtt, melne mandelpoteter og korrekt kålrabistappe kom på bordet. Med et godt grep om akevittflasken synes far at nå er tålegrensen nådd. Fortsetter samme prøvelse neste jul, hjelper det hverken med engler ned i skjul eller at ingen krok er mørk. Da blir det krisepsykiatri og koldtbord.

RaSan

Annonse

Mer fra Påfyll