Annonse

Annonse

00:00 - 06. januar 2017

«Medisinene mot min lidelse er testet på dyr»

Etikeren svarer.

Hei, jeg har diagnosen bipolar lidelse, og går på medisiner, både for å stabilisere svingninger og for å motvirke depresjon og angst. Jeg er også veganer, med utgangspunkt i dyrevern og dyrevelferd, og er nå kommet i en situasjon som gnager mer og mer på min samvittighet. Medisinene jeg går på, er testet på dyr, slik som alle legemidler. Hver gang jeg kjøper medisinene mine, vet jeg at pengene som betales, går til et stort legemiddelfirma som bruker sitt overskudd til utvikling av nye medisiner, hvor de da igjen bruker nye dyr i forsøk, i smertefulle og invaderende prosesser. Med bakgrunn i min ellers veganske livsstil, fører dette til at jeg føler meg mer og mer som en hykler. Jeg ønsker ikke å bidra til at firmaer skal bruke overskudd fra mine medisinkjøp til å forske på dyr.

Anonym

 

Etikeren: Ansvar kan man bli kvitt på to forskjellige måter. Enten ved å beklippe det så grundig at man fremstår som uskyldig. Eller ved å gjøre det så altomfattende at man mister oversikten over hvor ansvaret begynner og hvor det slutter. I begge tilfeller står man lammet overfor de utfordringene man kan gjøre noe med. Det virker som om vi er enige om at dyrevern og dyrevelferd er sentrale og fremdeles underkjente forpliktelser. At et kritisk blikk på legemiddelindustriens forbruk av eksperimentdyr er på sin plass, er vi nok også enige om. Men en altfor sår og følsom samvittighet kan underminere det kritiske prosjektet som både du og jeg oppfatter som rettmessig.

 

Man skal ikke stille seg selv uløselige oppgaver, slik at magesår er den eneste sannsynlige utgangen på skruplene.

Vi kan normalt ikke kreve av oss selv at de pengene vi bruker, i neste ledd går til en god sak. Jeg kan ikke stoppe å handle brød i en butikk-kjede fordi den har forpint gåselever i hyllene. Den altomfattende økonomiske gjensidigheten i vår type samfunn utelukker en slik form for kontroll av andres adferd. Å stemple seg selv som hykler av den grunn, synes jeg nærmer seg skryt. Man skal ikke stille seg selv uløselige oppgaver, slik at magesår er den eneste sannsynlige utgangen på skruplene. I ditt tilfelle dreier det seg om medisiner som faktisk er til nytte og helt bestemmende for din livskvalitet. Uansett hvilke teorier man føler seg bundet av, er selvmord aldri en moralsk forpliktelse.

 

Din veganske livsstil har jeg all mulig sympati for. Jeg skjønner også dem som oppfatter en vegansk beslutning som et moralsk viktig valg. Jeg har selv aldri opplevd det som helt uproblematisk å spise kalver og kaniner som jeg har kjent og brukt navn på mens de var i levende live. Personlig har jeg ingen glede av å spise kramsfugl – trost og stær – fordi jeg tenker på deres frie liv før de ble fanget av nettmaskene. Jeg innrømmer at de selektive skruplene er bestemt av personlige opplevelser, og at det for mitt vedkommende knapt nok er noen logikk i dem. Det betyr ikke at de forbudene jeg har laget for meg selv, er uviktige. Men derfra til å opprøres så sterkt at man setter eget liv i fare, er å gå for langt. Det ville resultere i selvpåførte angstrier og depresjoner i tillegg til de problemer man har fra før.

 

Likevel er det all grunn til å merke seg den moderne etikkens interesse for stoffskiftet mellom menneskenes og andre levende veseners rettigheter. For to hundre år siden kunne man plage livet av både store og små dyr uten å rammes av lovbestemmelser. Samfunnene var også langt mer brutale i sin behandling av forskjellighet mennesker imellom. En daglønner på bunnen av rangstigen fikk vesentlig mindre omtanke og omsorg enn en god ridehest eller en gjøkalv.

Nå finnes bestemmelser om dyrenes rettigheter i alle siviliserte land. Det betyr ikke uten videre at dyrenes liv samlet sett er blitt lykkeligere, men det gjenspeiler en omfattende mentalitetsendring som har sensibilisert oss for overgrep mot naturens liv i alle former. Oppdagelsen av at vi er natur selv, betyr en ny giv for urgammel mytologi om alle levende veseners slektskap med hverandre, og gir vår egen art et særlig ansvar for medskapningers trivsel. Slik sett er dine skrupler noe langt mer enn et privat innfall. Mange av de lovgivere og moralteoretikere som tenker systematisk gjennom slike problemer i våre dager, beveger seg i samme retning som deg.

Annonse

Mer fra Påfyll