Hva er en senior? Etter diverse søk på autoritative nettsider forstår jeg at grensen for å være senior er femti. Jeg er 53 og altså senior. Jeg har dermed et særlig vern mot diskriminering.
Det er forbudt å drive aldersdiskriminering. Bestemmelsen kom inn i arbeidsmiljøloven som en direkte konsekvens av et EU-direktiv og er et godt eksempel på rettsliggjøring, altså at noen grupper får sine politiske interesser vernet i form av en lovparagraf.
Vi over femti kan nå møte sjefens krav med en anklage: Vi er utsatt for aldersdiskriminering! De mest privilegerte leder an i offer-kappløpet. Her er siste nytt om aldersdiskriminering fra lønnsadelens gerontologiske avdeling: en fersk dom fra Oslo tingrett.
Thorbjørn Gjerde ble ansatt som juridisk direktør i Fokus Bank i 2004. Noen år senere ble Fokus kjøpt opp av Danske Bank og dette markerte starten på flere omorganiseringer. Gjerde mistet etter hvert tittelen som direktør og måtte selv rapporterte til en konserndirektør i København. En klar oktoberdag i fjor ble han innkalt til denne sjefen, danske Flemming Pristed. Gjerde ble bedt om å slutte mot å få to årslønner med seg på veien. Gjerdes lønn var da på 2,5 millioner kroner. Inkludert sosiale goder var lønnen faktisk på nesten 2,8 millioner, pensjonsopptjening ikke medtatt. Han kunne forlate arbeidsplassen med en stresskoffert full av penger. Han avslo.
Senere samme måned ble han formelt sagt opp, med to tilbud: enten de nevnte to årslønner eller ny stilling i banken til en lønn på 1,2 millioner, altså mer på linje med sine kolleger i samme avdeling. Han avslo begge og saksøkte banken.
Enhver ny lov gir en ny juridisk mulighet. Gjerde og hans advokat mente alder var den egentlige oppsigelsesgrunnen. Han var jo 61 år da saken startet, ikke sant?
Finansforbundet og Juristforbundet ilte til og ga retten erklæringer om at Gjerde var blitt aldersdiskriminert. Det gjorde de uten engang å ha hørt motpartens, altså bankens, versjon. Er man 61 år og blir sagt opp, så er det per definisjon aldersdiskriminering, ser Juristforbundet ut til å mene. Fagforeninger for høytlønte ser et voksende marked i misfornøyde seniorer.
Dommen kom i slutten av mai i år. Gjerde gikk på et solid tap, og har anket saken. Påstanden om aldersdiskriminering ble avfeid, etter min oppfatning med god grunn. Men dommerens irritasjon skygger for noen interessante spørsmål: Hvis alder ikke var grunnen, hva var det da? Og burde ikke den uryddige saksbehandlingen fra bankens side bli straffet av retten?
Jeg har lest dommen. Det virker åpenbart at banken ville bli kvitt Gjerde fordi han var opposisjonell, ikke fordi han var gammel. Han hadde gang på gang sagt København midt imot. Danskene var irritert og ville bli kvitt ham. Da Flemming Pristed oppdaget at man ikke kan si opp folk i Norge uten videre, overlot han saken til en norsk HR-sjef på lavere nivå.
Dette handler altså om to ting: Rom for uenighet internt i organisasjoner, og at direktører skygger banen og lar HR-folk ta oppvasken. Begge deler er klassiske problemstillinger i norsk arbeidsliv og burde blitt belyst også i denne saken. I stedet ble det en sak om påstått aldersdiskriminering.
Dommen om Thorbjørn Gjerde handler om hvordan EU-retten skyller over norsk arbeidsrett. I Norge har vi god tradisjon for at uenighet skal være både lovlig og ønskelig i arbeidslivet. Vi har også en sterk tradisjon for nødvendigheten av grundig saksbehandling i oppsigelser og omorganisering. Uryddige prosesser kan i seg selv gi tap i retten, selv om oppsigelsens egentlige årsak ellers kunne vært saklig. Fordi Thorbjørn Gjerde var over 60 år valgte han å bruke et helt annet juridisk kort i bunken, direkte servert fra Brussel: påstand om aldersdiskriminering.
Dommen er anket. Gjerde kan vinne neste runde. Jo nærmere man kommer Høyesterett, jo mer sans har dommerne nemlig for aldersargumentet. Rett og slett fordi de i større grad skjeler til dommene i EU og Strasbourg. Og der i gården er de mest privilegerte 68-erne i frisk fortropp som lovgivere. Dette skjønner jo Danske Bank, så trolig prøver de å forlike saken på et høyere beløp enn sist.
En liten sak i den store sammenheng: Norges forhold til EU. Vi slukte EØS-avtalen med søkke og snøre. EUs lover blir våre lover. Med påfølgende konsekvens for hva som blir fokus i en oppsigelsessak.