Annonse
00:00 - 10. juni 2016

«Velger folk eksotiske ferier for å markere seg?»

Etikeren svarer.

Annonse

Nylig diskuterte min ektefelle og jeg reisevaner til våre venner og bekjente. Det flyves til nære og fjerne strøk over en lav sko. Jeg mener å merke en dårlig skjult konkurranse i både kvalitet og kvantitet av nye, eksotiske reisemål. Det synes å være viktig å ikke henge for langt etter de andre, man skal liksom være med også når det gjelder ferie. Men jeg kan ta feil, og deri ligger mitt spørsmål: Er det jeg observerer en dekadanse med behov for å markere seg? Hvor bevisst eller underbevisst tas mulighet for skryt med i valg av neste feriedestinasjon? Er folk forskjellige i sin bestrebelse å sanke sosialt kapital hos sin vennekrets? Kan man si noe generelt om hvordan underbevisste, underliggende motivasjoner styrer en avgjørelse?

Severin

Etikeren: Mysteriet er nok ikke så uutgrunnelig som du forutsetter. Det er åpenbart at feriereiser allerede for lenge siden var blitt prestisjeforbruk. En blankpolert bil som de fleste ikke vil ha råd til, er et verdipapir i den sosiale spankuleringen som aldri har vært ukjent i noe samfunn. Fritidsreisene kan ikke bli eksotiske nok, og man tar gjerne en diaré eller amøber i blodet på kjøpet for å kunne fortelle at man har vandret et par dager i Livingstones fotspor. Feriegjestene kan ikke komme fort nok hjem for å kunne fortelle om hvor fantastisk… også så billig. Og selvsagt dekkes hver gjenstand og hver time av videoopptageren, for at selv ikke den fjerneste slektning skal forbli i uvitenhetens mørke.

Man reiser med andre ord ikke dit man vil, av nysgjerrighet eller av dypere trang, men til destinasjoner som man vet naboer, venner og kjente vil misunne en. Det kunne skrives en større avhandling om forbruk og misunnelse. Det er nemlig ikke kjærligheten, men misunnelsen som får kloden til å dreie rundt. Torstein Veblen la merke til det allerede for mer enn hundre år siden i sin bok Theory of the Leisure Class (1899). Derfor er dølle gjentagelser den resignertes kjennetegn. De som fremdeles er bleke i uken etter påske, har bare brunkremen å trøste seg med. For mørkere hudpigmenter blir – både etter en fjelltur og en safari – til et velegnet utgangspunkt for ytterligere utdypninger på arbeidsstedet og når man møter gamle bekjente på fortauet. Hvem i all verden vil kjøre en tur med danskebåten i ferietiden? Det er så å si bortkastet. Da noteres man avgjort ikke for nye poeng på børsen. Man skal være fra Australia om bruk av videokamera skal ha noen mening på danskebåten.

Nei. Nå skal du høre hvordan det går an å tilbringe ferien. Uten strøm og vann i en gammel tømmerkoie i marka! Det er økologisk riktig og oppfyller alle de moralske kravene man kan finne på å stille. Hvis sommeren er varm, lever man stort sett av blåbær, står opp med fuglene og legger seg når sola går ned bak grantoppene. På regnværsdager har man utslippsfri kortstokk, og i sidebygningen selvsagt ubleket dopapir der hvor den glutenfrie kjeksen havner til slutt. I tømmerkoia blir ikke den tredje verdens ulykkelige utnyttet. Der spares ozonlaget for overbelastning. Alt blir resirkulert og søpla ferdig sortert i 15 forskjellige kategorier. Dette for å vise at å skryte av stort og smått kan man gjøre på mange måter. Før eller siden vil hele kloden være dekket av de sporene vi la der for å sikre oss de andres misunnelse. Da vil fattigmannsstrategien bli den siste og eneste utveien: å gjøre seg større enn alle andre ved å gjøre seg mindre enn alle andre. Som regel vil man da også ha de rådende normene og de grønne affektene på sin side.

På den annen side går det ikke an å være oppbrakt over det jeg kaller sosial spankulering. I det er vi alle skyldige på forskjellige måter, og strategiene er jo langt fra ugjennomsiktige. Kanskje vi høflig holder ut med det vi blir utsatt for, nettopp fordi vi ønsker oss et like godtroende og teatralsk forbløffet publikum når det blir vår tur til å ha nytt å fortelle. I siste instans dreier det seg om en sosial kontrakt – hvor hver enkelt kan lytte eller fortelle etter tur. Og husk: Ingen har et sterkere behov for ferie enn den som nettopp har hatt det.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse