00:00 - 13. mai 2016

«Er det for­nærmende å bli tilbudt plass på bussen?»

Etikeren svarer.

Kjære etiker. Nesten daglig er man som kollektivtrafikkbruker i hovedstaden vitne til situasjoner hvor en passasjer blir tilbudt sitteplass av yngre eller friskere medpassasjerer. Det hender nesten like ofte at slike tilbud blir avslått med et høflig «nei, takk» eller en vennlig, men avisende gestikulering. Enkelte ganger ser det imidlertid ut til at den som takker nei, oppfatter det presumtivt vennlige tilbudet som uhøflig eller rett og slett sårende. Selv har jeg opplevd slike avslag og jeg har derfor begynt å kvie meg for å tilby mitt sete, i fare for å ta feil av en annens alder eller fysikk. Spesielt vanskelig synes jeg dette blir når den stående passasjeren er en eldre herremann. Er et slikt tilbud alltid på sin plass eller rettferdiggjør ikke mitt eget ønske om å gjøre godt, den mulige nedverdigelsen dette kan påføre?

Hilsen stående passasjer

Annonse