Annonse
00:00 - 12. februar 2016

Grete Brochmann om Sverige

Sverige opplever en av de mest dramatiske periodene i nyere politiske historie, skriver Grete Brochmann.

Dypt alvor: Statsminister Stefan Löfven og visestatsminister Åsa Romson presenterte tiltak for å gi mottaksapparatet et pusterom 24. november 2015. Foto: Janerik Henriksson/Reuters/NTB Scanpix
Annonse

Hva skjer i Sverige? Fra å ha avvist den minste antydning om at antall innvandrere er av betydning for den svenske samfunnsmodellen, slo regjeringen full retrett i november: Innføring av grensekontroll for å få ned tilstrømningen, kombinert med omfattende restriksjoner og nedskjæringer av rettigheter og velferdsgoder for nyankomne flyktninger.

Jeg deltok i januar på en lenge planlagt ­internasjonal forskerkonferanse i Malmö – om internasjonal migrasjon og flerkulturelle samfunn: Where do we go from here? Togreisen over selveste Broen fra Kastrup til Skåne tar en drøy halvtime. Jeg har passert Øresundet et utall ganger, ofte med indre jubel over utsynet: Malmös skyline, horisonten på begge sider, det eksotiske fuglelivet og alle seilbåtene. Denne gangen så jeg knapt ut av vinduet. Det ble et feltarbeid i høyt tempo: Hvordan gestalte «nye Sverige», fysisk og mentalt, etter høstens kuvending i innvandrings­politikken?

Hvordan gestalte «nye Sverige», fysisk og mentalt?

Den mye omtalte ID-kontrollen på dansk og svensk side forløp rolig og sivilisert: utlendinger ble høflig forespurt om dokumenter, og de som ikke hadde noen å oppvise ble vennlig geleidet ut på perrongen ved første stopp på svensk side. Det mest påfallende var det omfattende oppbudet av bevæpnet politi.

Den politiske omveltningen – krisen for regjeringens lederskap, den moralske ydmykelsen og endringen i definisjonsmakt, har representert en kraftfull vending det ikke er lett å snakke seg fra med det første. Så har det også blitt ganske stille fra regjeringshold. Det skal noe til å forsvare en så omfattende retrett, når den politikken som ble innført bare noen uker tidligere ble betegnet som «uanstendig» og «dehumaniserende».

Jasenko Selimovic spør i Dagens Nyheter: hvordan skal visestatsminister Åsa Romson kunne leve med sine tidligere uttalelser om at å hindre flyktninger er å gjøre Middelhavet om til det nye Auschwitz? Og det blir vanskelig å forklare at man nå må sende ut 80 000 av de ankomne når det inntil nylig ikke skulle være noe tak på hvor mange som skulle få komme – og at innvandring uansett ville være et gode for Sverige.­ Likebehandling i arbeidslivet – en av grunnplankene i den svenske velferdsmodellen – er foreslått endret.

Det vil ta lang tid å forstå rekkevidden av det som skjedde i høst. «De fortrengte problemenes gjenkomst», kaller kommentator Richard Swartz tilstanden. Flere kommentatorer i mediene begynte å innta en mer åpen og kritisk tone i tiden også før flyktningkrisen tok av sist sommer. Færre blåste i fløyten. Nå på nyåret virker det som om demningen brister. Avsløringene om forulempingen av unge jenter på ungdomsfestivalene i Stockholm, og politiets og pressens fortielse i etterkant var bare en opptakt.

Det vi er vitne til i svensk offentlighet er en endring i det kulturelle og ideologiske hegemoniet – doxa’en – i høyt tempo. Vanligvis foregår endringer i definisjonsmakten gjennom langsomme og nesten umerkelige prosesser, som man først oppdager når man ser seg tilbake mange år etter. I Sverige er dette nå en fortettet prosess, hvis kraft og retning kan skape uro selv i de mest hoverende Sverige-kritiske kretser.

Harselas over den svenske nasjonal­karakteren har nærmest blitt en parade­øvelse i norsk (og dansk) offentlighet, og det har vært mye å ta av. Den offentlige disiplineringen har vært bemerkelsesverdig og standhaftig når det gjelder kjønn, religion og i særdeleshet innvandring og flerkulturelle spørsmål de senere tiårene. Forskere og journalister har vært massivt redde for å bli uthengt i ­mediene, eller alternativt: vært sterkt konforme i sin tenkning.

Og nå? Foreløpig virker klimaet polarisert. Det som haster mest er dessverre det som også tar lengst tid: Å bygge trygghet og åpenhet for en friere offentlig samtale. Å hindre en brottsjø av fremmedfiendtlighet. Den offentlige bevisbyrden er snudd. «Det du ikke ser i øya, får du i hæla».

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll