Annonse
00:00 - 04. desember 2015

Grete Brochmann om innvandringsregulering

Innvandringsreguleringen fra 1970-tallet hadde relevante ­innsikter, skriver Grete Brochmann.

Annonse

Norge har i år hatt et lite påaktet 40-års jubileum: hyper-aktuelt og utdatert på samme tid. Jeg tenker på «innvandringsstoppen» fra 1975.

Innvandringsstoppen representerte en milepæl i norsk innvandringspolitikk. Den introduserte både ny ideologi og nye politiske redskaper tilpasset tidens forutsetninger, og hadde viktige følger for politikkutviklingen i tiårene som fulgte – faktisk helt fram til i dag. Den nye politikken skulle stoppe tilstrømningen av lavt kvalifisert arbeidskraft fra land i sør, samtidig som man holdt kanalene åpne for etterspurt, kvalifisert arbeidskraft, særlig til den voksende oljeindustrien.

Det kan fremstå som en historisk ironi: De viktigste følgene av «stopp-politikken» var dens uforutsette konsekvenser. Det har aldri vært større innvandring til Norge enn etter stoppen. Da de lovlige kanalene for arbeidsmigrasjon ble tettet igjen, ga det støtet til et nytt innvandringsmønster. Den betydelige økningen i innvandring etter 1970-tallet dreide seg fram til 2004 først og fremst om flyktninger/asylsøkere og familiemedlemmer av allerede etablerte innvandrere.

Gjennom EØS-utvidelsen østover i 2004 skjøt igjen arbeidsinnvandringen fart. Nå i 2015 har Norge både en vedvarende sterk tilstrømning fra EØS og en uten sidestykke kraftig asylinnvandring.

Schengen-systemet er ikke på høyde med situasjonen.

Tankegangen bak innvandringsreguleringen fra 1970-tallet kan si oss noe om de utfordringene hele Skandinavia står overfor i dag. Sverige, som var ledende i utformingen av den nye tenkningen, etablerte to hovedprinsipper for innvandringspolitikken, som også ble toneangivende i Danmark og Norge: De sjenerøse nordiske velferdsstatene var ikke etablert med tanke på innvandring, de var tiltenkt landenes bosatte medlemmer – borgerne deres. Følgelig måtte man for det første ha en forsvarlig innreisekontroll, det vil si at antallet som skulle slippes inn, måtte tilpasses integrasjonskapasiteten i samfunnet. Siden rettighetene var mange og derav kostbare – måtte grensene voktes med flid.

For det andre var det nødvendig – institusjonelt og menneskelig – å integrere nykommere, særlig i arbeidslivet, men også i samfunnet. Likebehandling i tilgang på rettigheter og lønnsnivå var en systemisk nødvendighet, som ikke minst fagbevegelsen så betydningen av: Universalistiske, sjenerøse velferdsstater og et velordnet arbeidsliv tålte ikke vesentlige innslag av mennesker eller grupper som falt igjennom – som forstyrret det regulerte arbeidslivet, belastet sosialbudsjettene og eventuelt underminerte samhørighet og vilje til å betale skatt. Man måtte med andre ord inkludere nykommere i det sosiale og økonomiske reisverket for at det ikke skulle undermineres på sikt.

Dette regimet, som i Norge preget perioden fra 1975 til 2004, har jeg ofte kalt innvandringspolitikkens Janus-ansikt: En tøff front og en snillere innside. I dag må bildet nyanseres betraktelig. Både den intensjonelt markedsstyrte EØS-innvandringen og den ukontrollerte asylinnvandringen ­utfordrer disse grunnprinsippene. Likebehandlingen er like viktig som før, hvis premisset er å opprettholde den norske eller nordiske ­modellen. Men forutsetningene for å få det til har endret seg dramatisk.

Innreisekontrollen er langt på vei overført til Schengen-systemet, som ikke er på høyde med situasjonen. Der Norge selv vokter Schengen-grensen, mangler man legitime og/eller effektive redskaper til reell kontroll. Tidligere har myndighetene kunne hvile i en stilltiende visshet om at de færreste med beskyttelsesbehov klarte å komme. Veien til verdens ende var uframkommelig for de fleste, og man kunne opprettholde devisen om at «alle som trenger beskyttelse skal få det».

Tiden som kommer vil stille store krav til politisk ledelse – i Norge og i EU – for å få på plass et regime som balanserer mellom legitim selvbevaring og ivaretakelse av internasjonale menneskerettigheter. Men innvandringsstopp er enda ­mindre gangbart i 2015 enn det var i 1975.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll