Påfyll

Torbjørn Røe Isaksen kommentar

«Hver nye amerikaner som kommer, gjør oss mer amerikanske», sa den utskjelte presidenten George W. Bush. Selv var han nærmest amerikansk aristokrati, privilegert og hvit. Men i talen han holdt som en hyllest til innvandrernasjonen USA, var det mangfoldet som ble hyllet. Jo mer mangfoldig, jo mer amerikansk, var budskapet.

Det er bare to korte presidentperioder siden George W. Bush satt i Det hvite hus, men retorikken på høyresiden i USA har tatt et merkbart skritt i innvandrerskeptisk retning siden den gang. Tea Party-bevegelsen samlet seg bak slagordet «Vi vil ha landet vårt tilbake!». Egentlig var det rettet mot de politiske elitene, men mange så også en kritikk av et USA hvor hvite snart er i mindretall. Av de republikanske kandidatene i primærvalget er de fleste skeptiske til innvandring. Donald Trump vil sette opp et gjerde mellom Mexico og USA (og la Mexico betale). Noen få, som latino-ættede Marco Rubio, forsøker å nyansere.

Første steg på veien er å gjøre debatten ryddigere og ærligere.

Vi står kanskje foran en ny epoke hva gjelder innvandrere, flyktninger og asylsøkere. Det kan hende den strømmen vi nå ser av mennesker over Europas grenser, slett ikke er midlertidig. Den kan være permanent. På kort sikt utløser det varme og sjenerøsitet, som jeg skrev om for tre uker siden. På bare litt lengre sikt vil det også utløse en grunnleggende debatt om hvordan vi skal forholde oss til mennesker som søker om opphold i Norge.

Det er nemlig ikke til å komme utenom at nye mennesker endrer landet vårt. Norge har ingen lang innvandringstradisjon. Vi kan ikke si at hver nye innbygger gjør oss mer norske. Innvandring bidrar – sammen med en rekke andre faktorer – til å forme det nye vi.

Første steg på veien er å gjøre debatten ryddigere og ærligere enn i dag.

Generalsekretær Andreas Kamm i Dansk Flygtningehjælp skapte overskrifter da han sa følgende i et intervju med Jyllands-Posten: «Vi kan ikke være forpliktet til å ødelegge vårt eget samfunn. Vi må stoppe før det, hvis vi overhode kan (…) Det er en kjempeubalanse mellom strømmen av flyktninger og migranter på den ene siden og de ressursene og verktøyene vi har for å imøtegå dem, på den andre.»

På NRKs Dagsnytt Atten ble en representant for norske Flyktninghjelpen spurt om sitt syn, og han avviste problemstillingen ganske kontant. Innvandring gjør oss ikke fattigere, vi trenger mennesker, og vi trenger arbeidskraft. Jeg mener slike resonnementer sperrer for den egentlige diskusjonen. Arbeidsinnvandring er en debatt for seg. Flyktninger og asylsøkere kommer fordi de har behov for beskyttelse, men vi kan ikke late som om det ikke vil koste penger. Vi kan heller ikke late som om dette bare er en annen måte å importere arbeidskraft vi uansett trenger på. Hvis vi først skal regne på hva grupper i samfunnet koster – og det gjøres – er det lite som tyder på at Norge blir et mer velstående land av å ta imot flere mennesker på flukt.

Å snakke om hva det koster å ta imot mennesker på flukt kan gjøres på en usympatisk – ja, nærmest fremmedfiendtlig – måte. Av gode grunner setter vi for eksempel ikke enhver heldøgns pleieplass for barn med utviklingshemninger opp mot hvor mange meter vei eller hvor mange barnehageplasser vi kunne fått i stedet. Men det betyr ikke at politiske og økonomiske prioriteringer oppheves av mennesker på flukt. Penger vi bruker her, kan ikke brukes i en flyktningleir, penger vi bruker til mottak, integrering, språkkurs og jobbkurs, kan ikke brukes på noe annet.

Vi tar ikke imot asylsøkere og flyktninger fordi det lønner seg. For etter alle solemerker gjør det ikke det. Det er en overdrivelse å si som Kamm, at vi «ødelegger vårt samfunn», og utsagnet underkommuniserer de positive sidene ved mangfold. Men økt asylinnvandring og flere flyktninger vil trolig føre til økende økonomiske og sosiale forskjeller, og risikerer å sette velferdsstaten ytterligere under press fordi flere vil havne utenfor arbeidslivet.

Hvis vi hadde tjent på å ta imot mennesker på flukt, ville det da vært godhet å gjøre det? Det er en ærligere og bedre diskusjon hvis vi også innrømmer at vi må ofre noe for å ta imot mennesker på flukt. Alle gode intensjoner kan ikke oppfylles samtidig.

Mer fra Påfyll