Manchester var industrialismens Silicon Valley, stedet der alt det nye brøt frem. Var det et mirakel eller et mareritt? Fysisk var endringene overveldende: svære maskiner drevet av kull og damp, store krefter overført av tannhjul og drivremmer. Tråd ble spunnet og tøy vevet i fabrikker. Produksjonen økte durabelt. Selv vanlige folk fikk blåtøy: symaskiner tillot standardisering, og konfeksjon fortrengte skreddersøm. Samtidig ble agrarsamfunnets sosiale orden veltet. Unger ble sendt ned i gruvene, ulykkene var mange, lønnene ble presset og levealderen avkortet.
Mobilen har skapt større endringer enn atombomben.
Tidens store ånder dro til Manchester for å se både det som bygget seg opp og det som ble brutt ned. Dickens fant stoff til Oliver Twist. Tocqueville så svære produksjonshaller skygge over vaklevorne plankeskur som huset utarmede arbeidere i røyk, søppel og søle.
Kryssvirkningene var flokete. Å overskue dem vanskelig. Hvilke krefter var løs? Hvilke følger ville komme? Man erfarte at de politiske svar på de materielle endringene var på evig etterskudd: Den sosiale organisasjon, bygget i en annen tid ble utjenlig for et nytt samfunn.
Vår verden er også i en veldig endring. Igjen henger forståelsen etter forandringen. Materielt drives utviklingen av mikrochips, intellektuelt av algoritmer. Lenge kunne nyvinninger danne en ny linje i nasjonalregnskapet: «råolje og gass» kunne legges til jordbruk, fiske, bergverk, transport.
Men IKT er ikke bare et tillegg til det vi hadde før – IKT transformerer alt vi gjorde før. Mobilen har skapt større endringer enn atombomben: ikke bare har den erstattet fasttelefonen, men også telefonkatalogen, CD-ene, kameraet, bokhyllen, banken, butikken. Alt blir digitalt.
Teknologien endrer sosiologien. Arbeidslivet er i forandring. Skjermer erstatter sekretærer. Automater erstatter arbeidere. Skillet mellom jobb og hjem viskes ut. Forholdet mellom mennesker og maskiner endres, også relasjonene mellom maskiner. Ja, maskiner kan lære så godt at de fortrenger hele profesjoner.
Mye av det nye er så bekvemt! Bare med ett klikk får du boken fra Amazon – som alt har lært hva du ønsker. Det nye livets uutholdelige letthet lar din Kindle fjerne bokhandelen på hjørnet uten at du merker det.
Og brått oppdager vi at den formentlig mest effektive av alle organisasjonsformer, markedet, har skjult ufattelig sløsing: Huset ditt er stengt på dagtid, bilen parkert 90 prosent av tiden, hytta i bruk bare noen dager i året – og selv sløser du tiden foran skjermene. Kapitalisme er tomgang og dødtid. Dét er et potensiale som kan forløses ved å kople komplementære interesser. Kapitalismen har millioner av missing links! Og plutselig er de der, svermer av mellommenn, som alt det gamle med jorden jevner, enkelt og billig: «There is an app for that!»
Prototypen er Uber – app-en som gir deg transport billigere, enklere, renere, og vennligere enn en taxi. Appen er den samme over hele verden, og betaling skjer uten penger. Passasjerer og sjåfører kan gjensidig skåre hverandre. Dermed bygges sosial kapital elektronisk: de som er ubehøvlet får ingen ny tur! Man utvelger det motsatte av nettroll: «nettryll», fordi alle må skikke seg for å forbli del av nettverket. Det samme skjer med et vell av andre tjenester, som når Airbnb lar deg leie ut boligen eller hytta når den er tom. Og med skåring reduseres risiko.
Men det er en motregning. Airbnb får hotelleiere til å skjelve i buksene. Drosjer utkonkurreres av Uber. Sjåførene har ikke arbeidskontrakter, men frilanser uten regulert arbeidstid. Er nettet nede, står de uten oppdrag. En av de viktigste rettssaker som nå kommer opp i USA, er om Ubers kontraktører skal regnes som vanlige arbeidstakere. Og mens vi kan betale Amazon med et klikk, kan Amazon, Google, Apple, Uber og Airbnb – like lett klikke seg vekk fra skatt i landene der kjøperne er.
Så kryssvirkningene er flokete. Noen forenkler, forbedrer og gir oss mer av det vi vil ha. Andre forrykker, forvrir og forfordeler. Det gir en særlig utfordring for den politiske venstresiden, som vil etablere politiske regimer som matcher de økonomiske krefter, slik for eksempel den nordiske modellen ble kjempet frem.
Når gamle regimer står foran undergangen må det brukes energi på å forstå det som skjer og fantasi på å skape nye. For eksempel tilhører dagens skatteregimer nasjonalstatene og det forrige århundre. Og hva hvis man ikke får regulert Ubers arbeidsordninger før Uber går over til selvstyrte biler?
Fristes man til bare å reagere moralsk og ikke politisk, blir man en selvbedrager som tilhører den forrige generasjon.