Annonse
00:00 - 02. februar 2018

Grensesetting er mye mer enn å si ja og nei, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Det er få jeg forbinder mindre med sex enn Henrik Syse, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Annonse

Min gode venn Henrik Syse får ha meg unnskyldt, men det er få personer jeg assosierer mindre med sex enn ham. Filosofen, akademikeren, dydsetikeren og nobelkomitémedlemmet. Likevel var det nettopp Henrik Syse som forsøkte å sette debatten i kjølvannet av metoo i politikken over på et nytt spor. Ikke for å avspore, men for å anspore. Vi må beholde det viktige i syne. Metoo er et vannskille. Seksuell trakassering er ikke enkeltepisoder som kan løses med en alvorsprat, men et systematisk samfunnsproblem. Det handler om makt, maktmisbruk, kvinnesyn, alkohol og grenser. Samtidig var poenget som Syse reiste i forrige uke, og som liksom ble med hans anslag, verdt å diskutere videre. For kan ikke debatten også kobles til en refleksjon rundt hvordan vi som samfunn ser på og samtaler om seksualitet? Ikke i den banale forstand at samfunnet på en eller annen måte har skylden for den enkeltes trakassering, men fordi metoo også er en del av et større kompleks.

Det er nok noe hyklersk i å skrive om sex og etikk. For kuen har en gang vært kalv, og hva gir en retten til å belære andre mennesker bare fordi man har nådd en viss alder, sitter med kone og to barn og er ferdig med sitt mer eller mindre utsvevende liv? Jeg er en svoren tilhenger av at vi fortsatt skal ha et skille mellom det private og det offentlige liv, men jeg kan avsløre så mye som at min kone ikke var den første jeg kysset. Men hun var den siste, og akkurat her ligger en beveggrunn: Man gjør seg sine tanker ikke bare basert på teoretiske fabuleringer, men på sin spede dose livserfaring. For øvrig er det jo heller ikke slik at behovet for grenser og moral blir borte idet man gifter seg. Snarere tvert imot.

Behovet for grenser og moral blir ikke borte idet man gifter seg. Snarere tvert imot.

Setter en gammeldags seksualmoral på spissen, stilles den enkelte til veggs etter et ferdig klarlagt skjema:

Sex før ekteskapet – synd.

Menn som har sex med menn – synd.

Forbudte tanker om din nestes asen eller ektemake – synd.

Det er ikke bare skadelig, det fremmer ingen refleksjon. Samtidig er det heller ingen hemmelighet at dobbeltmoralen i mange tilfeller var like fremtredende som moralen.

Winston Churchill er kjent for mange ting, blant dem er trolig ikke at han var en av de få britiske overklassemenn i sin tid som ikke hadde mangfoldige affærer (trolig hadde han ingen). Forfedrenes dobbeltmoral er like fullt ingen unnskyldning for en total berøringsangst for alt som har med moral å gjøre. Det føles som vi er i den motsatte grøften. Et samfunn som er gjennomseksualisert, hvor sex er overalt, men bare som kropp og teknikk, og med ett eneste overordnet etisk prinsipp (så symptomatisk for vår liberale tidsalder): frivillighet. Det siste er selvfølgelig det mest avgjørende av alle prinsipper for seksualitet, og det er et åpenbart fremskritt når det tydeliggjøres både juridisk og moralsk. Men vi stopper så ofte der av frykt for å vende tilbake til gårsdagens puritanske, seksualmoralske skjemaer.

Grensesetting er mye mer enn å si ja og nei. Det er også det å tenke gjennom hvem man er som menneske, og hvem man ønsker å være. Sex er ikke et avsondret domene, fjernt fra resten av våre liv. Det handler om oss som hele mennesker, ikke bare om lyst der og da, men om følelser, verdighet og respekt. I en tid hvor enhver nettside kan gi deg tips om hvordan sexlivet skal piffes opp, og samtalen om sex har mer berøringsangst for moral og grenser enn for partnerbytte og analkuler, er det ikke et rop fra fortiden å etterlyse mer etisk refleksjon. Det er et rop fra samtiden. Fra akkurat der vi er, her og nå.

En dag skal sønnen min bli voksen. Har du lyst, har du lov, sies det. Og det er jo sant når det gjelder sex. Har du lyst, og den andre har lyst, så har du faktisk lov. Men det er en centimeterdyp forståelse dersom dette er det eneste vi etterlater våre barn med. Anstendighet er å forstå at det er forskjell på hva man lyster og har lov til, og hva man faktisk bør gjøre.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Påfyll