Annonse
00:55 - 06. mars 2015

Skole i jerngrep

Annonse

En rektor fra Stjørdal kjemper for mer ressurser til skolen sin, han mener kommunen må prioritere barna i stedet for et nytt kulturhus til 700 millioner kroner. For dette får han en skriftlig advarsel fra kommunen der det «forventes at han i fremtiden er lojal» – hvis ikke vil det kunne «føre til oppsigelse/avskjed». De kaller det lojalitet, men det er lydighet de krever, sier rektoren til Aftenposten.

Saken er ille, og verre er det at bildet kan gjelde for norsk skole generelt. I en undersøkelse gjort for Utdanningsforbundet svarte 67 prosent av rektorene og skolelederne at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for å kritisere skolen offentlig. Å ta opp kritikk internt er også en belastning, ifølge undersøkelsen. Det gjelder ikke bare rektorer; lærere som har skrevet innlegg mot nedleggelse av lokalskolen eller konsulentbruk i skolen, er også blitt kalt inn på teppet. I Norge skal altså våre fremste eksperter, rektorer og skoleledere, ikke kunne diskutere norsk utdanningspolitikk eller fellesskolen vår høyt.

Da tankesmien Manifest holdt årskonferanse denne uken, presenterte de en oversikt over årsakene til at norsk arbeidslivsproduktivitet er på verdenstoppen. Det handler i stor grad om medbestemmelse, korte kommandolinjer og den tilliten som kjennetegner det norske systemet i sin helhet.

De siste årene har tillitskulturen i skolen vært hardt prøvet. På konferansen fortalte VG-journalist Shazia Sarwar om den omstridte «resultatkontrakten» hun avdekket i norsk skole. Hun viste på skjerm det målstyringsskjemaet norske rektorer ble bedømt på – 86 delmål med karakter fra 1 til 5 – et organisert vanvidd med lite rom for selvstendighet. Rektors karakterer var i det store og hele avhengige av elevenes karakterer på nasjonale prøver, ifølge resultatkontrakten. Rektorer som tok utfordringen med å lede skoler med mange minoritetselever eller mye spesialundervisning, ble «straffet» med lavere score. Å være «lojal til fattede vedtak» ga høy score. Indirekte handlet det altså også om disiplin, rektorene fikk en oppførselskarakter. Resultatkontraktene er i dag skiftet ut, men trolig med en annen lignende målstyringskontrakt. Men det er vanskelig å vite, for Oslo-skolen er i dag hermetisk lukket, sa Sarwar.

VGs kritiske avsløring hadde ikke nådd oss om ikke avisen hadde fått kilder i tale, stort sett sinte skolefolk som var på vei ut. For det ligger i denne politikkens natur at den innskrenker ytringsfriheten: Detaljert målstyring skaper byråkratisk fryktkultur.

Karakterer innføres av arbeidsgivere som vil etablere prestasjonskulturer, man antar de vil virke motiverende. Men i produktivitetsøyemed tyder alt på at dette er misforstått, både for ledere og lenger ned i systemet. Mangel på ytringsfrihet begrenser medbestemmelsen. Da begynner systemets kontrolltrang å spise av tilliten, som er produktivitetens motor. Det er enighet blant arbeidslivsforskere om at tillit er effektivt, det gir raskere beslutninger, mindre byråkrati, større selvdisiplin og bedre prestasjoner.

I en uke der Fritt Ords pris går til to arbeidslivsvarslere, Robin Schaefer for hans varsling i Monika-saken og Jan Erik Skog for varsling om kritikkverdige forhold i Unibuss, fremstår ytringsfriheten i norsk skole som hul. Det må ikke terrorister til for å hindre ytringsfriheten, det klarer vi på egen hånd.

 

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder