Aktuelt

Vår optimistiske mesen

Om Francis Sejersted, Morgenbladet og en matboks. I takknemlighet.

Stedet er Fritt Ords kontor i den gule murvillaen bak Slottet. Rundt bordet sitter representanter for Fritt Ord, Forlagskonsult og Dagsavisen. De er blant andre Francis Sejersted, Erik Rudeng, Mads Nygaard og Bjørn Smith-Simonsen. Det blir servert pizza, og samtaleemnet er et eventuelt oppkjøp av den konkurstruede avisen Morgenbladet. Alle møtedeltagerne forsyner seg, unntatt én.

Fritt Ords styreleder, Francis Sejersted, tar i stedet opp nistematen sin. Den ligger i en matboks av blikk, som han har fått av NRK Østlandssendingen, med påskriften «Lang lunsj» etter radioprogrammet ved samme navn. Han åpner matboksen og sier at Fritt Ord er villige til å investere 15 til 16 millioner i Morgenbladet. Bjørn Smith-Simonsen, kilden til denne anekdoten, noterer en skisse til et langtidsbudsjett på en av pizza-serviettene. Slik ble Morgenbladets skjebne endret for alltid.

Francis Sejersted var en ruvende intellektuell. Denne uken gikk han bort, 79 år gammel. Han var historiker og forsker, ideolog og forfatter av over 25 bøker. Allerede tidlig i sin akademiske karriere tok han et oppgjør med sin lærer Jens Arup Seip og gav oss en ny tolkning av embedsmannsstaten. Han var den konservative historikeren omkranset av unge marxister, omfavnet av både høyre- og venstresiden. Sammen med Rune Slagstad grunnla han Nytt Norsk Tidsskrift. Som leder av Nobel-komiteen var han djerv og dristig.

Ytringsfrihetskommisjonen, ledet av Sejersted, ga oss en ny §100 i Grunnloven. Sejersted påpekte den gang at en viktig hensikt med ytringsfriheten er «utlufting, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk». Hans venner omtaler ham som modig, med en veldig dømmekraft og realisme. Avbalansert analytisk. Nøysom og stødig. Utpreget vennlig og dannet. I kraft av å være styreleder for stiftelsen Fritt Ord fortsatte han arbeidet for ytringsfrihetens fremme. Og det var da hans sti krysset Morgenbladets.

Foranledningen var en henvendelse fra Morgenbladets daværende styreleder, forfatter Erland Kiøsterud, som på vegne av eier og redaktør Truls Lie sonderte etter noen som kunne være villige til å investere i den nesten 200 år gamle avisen. Fritt Ord hadde tidligere fått utredet behovet for en kommentar- og litteraturavis i Norge, og var således «mentalt forberedt» kan daværende direktør Erik Rudeng fortelle. Avgjørende var det også at Sejersted som historiker hadde dyp innsikt i Morgenbladets historie og de ulike tradisjonene avisen bygger på, fra et liberalt organ tidvis i opposisjon, så konservativ og verdikonservativ, før Truls Lie blåste nytt liv i avisen i 1993 og gjorde den til en intellektuell ukeavis.

Sejersteds engasjement var retningsgivende for at Fritt Ords styre gikk så tungt inn i Morgenbladet. I et intervju i herværende avis rett etter oppkjøpet forteller Sejersted selv om bakgrunnen for avgjørelsen: «å bidra til å få utviklet en kritisk kommentaravis mellom massemediene og dagsavisene på den ene side, og tidsskriftene på den annen.» Han håper at opplaget kan økes fra 7000 og kanskje opp mot 10–15 000. Journalisten er naturlig nok skeptisk til slike voldsomme ambisjoner på avisens vegne. Det er da vanskelig å holde liv i denne typen aviser?

«Jeg er programmatisk optimistisk. Man skal være varsom med å undervurdere folk når det gjelder evnen til å forstå og være interessert i mer subtile argumenter.

– Programmatisk optimist?

– Ja, vi får satse på at det går bra. Hva skulle man ellers gjøre?»

Takk for alt, Francis Sejersted.

ABJ

Mer fra Aktuelt