00:01 - 19. desember 2014

Det går likar no

Det kalles det norske likestillingsparadokset: Menn jobber i privat sektor. Kvinner jobber i offentlig sektor, ikke minst i helse- og omsorgsyrker. Selv om norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltagelse, er få arbeidsmarkeder like kjønnssegregert.

«Likestillingsparadokset er et uttrykk for velferdsnaturalismen: at biologiske kjønnsforskjeller får større betydning når velferdsstaten bygger ned sosiale kjønnsforskjeller», sa sosiolog Gunnar Aakvaag på Morgenbladet og Samtidens arrangement om samtidsdiagnoser lørdag 13. desember.

Men stemmer nå egentlig dette? En ny bokutgivelse, redigert av Liza Reisel og Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforskning, forteller en annen historie.

Kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet måles på en såkalt segregeringsindeks. Dersom man kun måler inntektsgivende arbeid, havner land som Norge og Sverige ganske midt på treet i Europa. Men når man inkluderer dem som oppgir å ha ubetalt hjemmearbeid som hovedsyssel, altså de hjemmeværende, havner Norge og Sverige helt på bunnen: Da ser våre arbeidsmarkeder minst kjønnsdelt ut.

Et annet interessant poeng som motarbeider hypotesen om likestillingsparadoksets biologiske forklaring, er at arbeidsmarkedet blir stadig mindre kjønnsdelt, selv om utviklingen kanskje ikke går veldig raskt. Kvinners inntog på arbeidsmarkedet sammenfalt med en lavkonjunktur for industrien og utviklingen av velferdsstaten. Sagt med andre ord: De ledige jobbene var i helse- og omsorgsyrkene. I årene etter har servicenæringen tilbudt flest nye jobber.

Nå velger kvinner i økende grad utradisjonelt i forhold til kjønnsrollene, for eksempel fag som medisin, juss, ingeniørfag og økonomi. I 2001 var 83 prosent av norske toppledere menn; i 2011 hadde andelen sunket til 75. Etniske minoriteter velger mindre kjønnsstereotypt enn majoritetsnordmannen. Menn, derimot, velger fortsatt ganske tradisjonelt.

På knappe førti år har 600 000 norske kvinner gått fra å jobbe hjemme for familien, til å tjene sine egne penger. Claudia Goldin, økonomiprofessor ved Harvard, kaller kvinners inntog på arbeidsmarkedet for en «stille revolusjon». Feminismen har omskapt vårt samfunn fundamentalt. Hvor mye henholdsvis arv og miljø preger våre handlinger, forblir et ubesvart spørsmål, tross enkelte nyfrelste biologientusiasters insistering på det motsatte. Det er derimot ingen tvil om at vi fremdeles evner å forestille oss et annet samfunn for så å skape endringen, tross våre stenaldergener.

ABJ

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Forrige uke ble rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» sendt ut på høring Mandatet har vært å sikre at Norge ikke mister sentrale kulturfag; en viktig rapport i…»
«Edward Snowden skulle i dag mottatt Ossietzkyprisen. Ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN har invitert ham til Norge, men han frykter en utlevering til USA. FBI og den amerikanske…»