Aktuelt

De ansiktsløse

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fastslo 1. juli at Frankrikes forbud mot tildekking av ansiktet i det offentlige ikke strider mot menneskerettighetene. Dommen er et godt utgangspunkt for en bedre og dypere offentlig samtale om temaet: Motstandere av forbud har uten videre kunnet henvise til at forbud vil bryte menneskerettighetene, ferdig med den saken.

Ikke nå lenger: Ifølge EMD er et generelt forbud et legitimt inngrep i religionsfriheten, i hvert fall i Frankrike. Argumentet er at å vise ansikt er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Kvinnene som maskerer seg melder seg ut av det sosiale og undergraver det demokratiske fellesskapet.

Fremskrittspartiet benytter triumferende anledningen til å fornye sitt krav om forbud også i Norge. Arbeiderpartiet er på glid, mens Høyre signaliserer at de nå vil «se på saken på ny».

Men det er ingen grunn til å forhaste seg. Niqab og burka kan være «flyvende fengsler» som tvinges på kvinner. Men bekledningen uttrykker også enkeltmenneskers religiøse overbevisning.

Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal har rett når han skriver at «akkurat denne debatten bør vi komplisere, selv med fare for å bli filosofiske». I en politisk offentlighet som i stadig større grad tar form av en kamp om eiendomsretten til begrepet «liberal», har vi her å gjøre med et genuint dilemma.

Etter de siste årenes lærerike debatt om ytringsfrihet er det kanskje på tide med en fornyet interesse også for religionsfriheten – alle friheters mor. Det er den som, sammen med ytringsfriheten, utgjør det liberale fundamentet i den norske grunnloven. Vi bør fortsette å stille spørsmålet: Er slike inngrep i menneskers frie fromhetsliv helt nødvendige?

Det er grunn til å tro at religiøse minoriteter i Norge, konservative kristne som muslimske, i økende grad føler seg utdefinert av et storsamfunn de opplever som stadig mer kompromissløst i sin sekularisme. Kanskje er det verdt å reflektere over ordene til den konservative rabbien Jonathan Sacks, som nylig hevdet at «når den sekulære kulturen blir mer fiendtlig til religion, blir religionen mer fiendtlig til sekulær kultur».

Morgenbladet kan denne uken rapportere om urovekkende trender blant unge muslimer i Norge. De henvender seg mer og mer til fundamentalistiske grupperinger for å få råd og hjelp til å håndtere sine anfektelser som troende i et sekulært samfunn. I miljøet rundt den salafistiske gruppen Islam Net er niqab blitt mote.

Det kan ikke utelukkes at vi når et punkt der det er på sin plass å diskutere sterkere restriksjoner på bruk av niqab og burka, men vi er ikke der nå. Ikke på langt nær.

For tiden er niqab oftere å se på Aftenpostens forsider enn i hovedstaden. Man kan få inntrykk av at de tildekkede kvinnene utgjør en stor og økende trussel i gatene. Men faktum er at bruk av niqab og burka ikke er noe stort problem i Norge. Det skal godt gjøres med troverdighet å hevde at de få som bruker det utgjør noen nevneverdig fare for den moralske og rettslige orden i landet.

Vil et bredt forbud gjøre problemet mindre og øke stabiliteten i samfunnet? Lite tyder på det. Vi tror det er mer å vinne på å søke smidige løsninger, så langt det er mulig. For eksempel er det rimelig å forvente at vitner i en rettssak og lærere i et klasserom viser ansikt, mens vi må kunne utholde en burka i Frognerparken og på Rimi.

Niqab er en destruktiv ideologisk praksis, som det er lett å fordømme og som det er moralsk riktig å bekjempe. Men ikke med straffeloven.⇥JKT

Mer fra Aktuelt