I det daglige ildregnet av informasjon er det noen nyhetsbilder som får oss til å stanse opp: Isbjørnen som står alene på et smeltende isflak. Tenåringsjenta som lager kyssemunn på en selfie. Fangen i oransje drakt som kneler på Guantánamo. Den unge grekeren i suppekø på gaten. Og et nytt bilde, det er den samme oransje fangedrakten, men fangen er amerikaner nå, og skal henrettes av en bøddel fra IS.
Vestlig kultur har gjennomgått brå kast på få år. Og de er ikke bare kulturen og geopolitikken som er uoversiktlig; vi lever også i en idéhistorisk brytningstid. Hva er de store linjene i vår egen tid? Hva kjennetegner vår æra, epoke eller tidsalder, ja, hva er samtiden?
«Hva er Samtiden?» er et tredelt prosjekt og et samarbeid mellom tidsskriftet Samtiden og Morgenbladet. Denne utgaven av avisen er i sin helhet viet samtidsdiagnoser, det samme er siste utgave av Samtiden. Lørdag 13. desember 2014 holder vi symposium på Litteraturhuset i Oslo, med foredragsholdere som Evgeny Morozov og Slavoj Zizek. Her offentliggjøres også vinnerne av Morgenbladets skrivekonkurranse «Tegn i tiden», som fikk inn over 250 bidrag fra leserne.
Den typiske samtidsdiagnostikeren er en offentlig intellektuell. I sjangeren finnes flere bestselgere, og mange av dem har en profetisk åre: Christopher Lasch skrev for eksempel om den narsissistiske kultur flere tiår før vi fikk reality-tv, selfies og plastiske operasjoner. Ulrich Beck beskrev risikosamfunnet på 1980-tallet, før finanskrisen og hellige krigere ble globale spredningsfenomener. Richard Sennett skrev om intimitetstyranniet flere tiår før seksuelle sidesprang ble en nisje i den politiske journalistikken.
Det er nettopp fordi de er utadvendte og fengende, at samtidsdiagnoser er viktige. De engasjerer flere mennesker i samtalen om hvilket samfunn vi er, og ønsker å være. De kan motvirke fragmentering. De kan bøte på samtidens merkelige informasjonsunderskudd, der vi både vet for mye og for lite.
For å løse vår tids kriser, sies det ofte, må det spesialisert forskning og teknologi til. Og ja, vi trenger spesialisert kunnskap. Men hvis vi bare tenker sektor-nyttig, får vi ikke svar på det vesentlige spørsmålet: Hvilke trekk ved vår kultur har ført til at vi har havnet her? Når vi ikke styrer, hva er det som styrer oss?
Det er helheten som gjør oss til et samfunn, og det er helhetsforståelsen som får oss til å endre kurs. Samtiden er i våre hender.
LL og ABJ