Aktuelt

Kutt i en krisetid

Innen 2016 skal norske medier kutte kostnader beløpende til én milliard. Det betyr over 1000 færre stillinger. Det er naivt å tro at dette ikke vil gå utover kvaliteten.

Mediebransjen er inne i en dyp strukturell krise. Den gamle forretningsmodellen med brukerbetaling og gode annonseinntekter på papir er kun et blekt minne. Dagens virkelighet er et langvarig og kraftig opplagsfall på papir, med en tilsvarende inntektsrasering. Schibsted har latt Finn.no kuppe avisenes marked for rubrikkannonser, uten å føre overskuddet tilbake til redaksjonene. Både lesere og annonsører har forlatt tradisjonelle medier til fordel for nye kanaler som Facebook og Twitter og unge mediehus som Huffington Post, som i høy grad resirkulerer tradisjonell journalistikk – uten kostnad for leserne.

Noen aviser er blitt rammet hardere enn andre. Som lesere av Morgenbladet høyst sannsynlig har fått med seg, har denne avisen vokst i over ti år, både i opplag og inntekter. Det samme har Klassekampen og Dagens Næringsliv. Denne suksessen er lenge blitt forklart med at disse mediene er nisjemedier, som sant er. Men det er også aviser som har satset på innholdet, på kvalitetsjournalistikk, og forsøkt å selge den – ikke gi den bort gratis på nett.

Internasjonalt er bildet identisk med Norge. Det finnes to veier til suksess: Enten å tilby unikt innhold eller å være best på det virale. Kvalitetsjournalistikken til avisen Wall Street Journal eller tidsskriftet The Atlantic er det fremdeles mulig å få lesere til å betale for. Mens en ny aktør som Buzzfeed har som strategi å være knallgod på spredning på nett.

Mange norske aviser har forsøkt seg på en mellomting. De har kuttet stillinger for å redusere utgiftene, med et påfølgende fall i kvalitet, samtidig som de har forsøkt å selge nettrafikken til annonsørene. Denne strategien har bidratt til fallet. Ikke alle kan være trafikkmaskinen VG – det er faktisk vanskelig for VG å fortsette å være VG. Antagelsen om at mange klikk lett kunne omsettes i klingende mynt, har vist seg å være feil, ikke minst fordi det finnes aktører som er mye bedre enn avisene til nettopp det. Tenk bare på Google.

Men kanskje det ikke er så farlig at norske lokalaviser falt 4,1 prosent i opplag i fjor, eller at Amedia skal barbere vekk 500 millioner? Jo, fordi en fri og uavhengig presse er en forutsetning for vårt demokrati. Grunnlovens paragraf 100 slår fast at «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» Uavhengige blogger og sosiale medier kan vanskelig erstatte kompetansen og styrken i en erfaren, maktkritisk og kvalitetsbevisst redaksjon.

Gitt denne situasjonen er det forstemmende at norske politikere har brukt år på å bestemme seg om det skal være vanlig moms, lavmoms eller nullmoms på papir- og digitale medier. Mediebransjen trenger friske penger, en stor dose innovasjon og solide eiere. En uforutsigbar variabel som moms bidrar ikke til investeringsvilje. Derfor er det gledelig at partier som Ap og Høyre nå antyder at de vil åpne for nullmoms. I denne saken bør regjeringen lytte til disse signalene fra Stortinget, og ikke stirre seg blinde på det skattetapet nullmoms utgjør. Nettet har beriket offentligheten, men også fragmentert den. Mer enn noensinne trenger vi de sentrale møteplassene som de redigerte mediene utgjør.

ABJ

Mer fra Aktuelt