Aktuelt

Forsinket debatt

Da Grunnloven ble vedtatt for 200 år siden, var den svært moderne. Det er den ikke lenger, selv om Stortinget denne uken vedtok å fornye Grunnlovens språkdrakt. Nå kan den leses på bokmål og nynorsk.

Neste uke skal rikspolitikerne stemme over en oppdatering av Grunnlovens innhold. I tillegg til å innarbeide mer tradisjonelle menneskerettigheter, har Lønning-utvalget foreslått fem nye paragrafer om norske borgeres økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og det er her striden står. Det er derfor ingen selvfølge at den moderniserte grunnloven vedtas, til tross for at begge forslagene til ny grunnlov ble fremsatt av alle partier unntatt Frp i forrige stortingsperiode.

Velferdslovgivningen utgjør 1000 sider av Norges lover, de fem foreslåtte paragrafene i Grunnloven bare 14 setninger. Disse rettighetene er med andre ord allerede en del av ordinær norsk lov, men det forhindrer ikke at et flertall i Stortinget kan oppheve dem helt eller delvis. Dersom disse rettighetene kommer inn i Grunnloven, får de et langt sterkere vern. Skal Grunnloven endres, må forslaget legges frem for ett storting, og vedtas av det neste. Det må altså være et stortingsvalg imellom, slik at folket får anledning til å uttrykke sin mening. Her har både politikerne og pressen sviktet. Grunnlovsdiskusjonen var fullstendig fraværende ved forrige valg.

Høyre frykter for fremtidige velferdsutgifter og politikernes spillerom dersom de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene tas inn. Det har flere fremtredende jurister avvist. Det en innarbeidelse av disse rettighetene derimot vil bety, er at individene sikres mot flertallets tilfeldige luner. Verdenserklæringen om menneskerettigheter som kom i 1948, behandler økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på lik linje som politiske og sivile. Menneskerettighetene ble en del av norsk lov i 1999. Alle land vi liker å sammenligne oss med, har innlemmet dette i sine grunnlover. Selv om diskusjonen nå virker forhastet, har forarbeidet til disse forslagene vært grundig og langsomt.

Herrene som var på Eidsvoll 17. mai 1814, ga innbyggerne i Norge grunnleggende borgerrettigheter og la grunnlaget for vårt demokratiske styresett. Når vi feirer 200-årsjubileum for Grunnloven, er det fordi den ikke bare en lovtekst, den er også et symbol på hva slags nasjon Norge er; den formulerer verdiene vårt demokrati bygger på. Derfor bør alle de fem nye paragrafene vedtas av Stortinget til uken.

ABJ

Mer fra Aktuelt