Aktuelt

Grensetesting

Fritt Ord har gitt 75 000 kroner i støtte til Peder Are Nøstvold Jensen, alias Fjordman. På reaksjonene dette har vakt, ser vi at denne dannelsens høyborg nå oppfattes mer som en trojansk hest, som kamuflerer en gjeng med ytringsfrihetstorpedoer.

Forargelsen kan forstås, men slik er «modernisert» ytringsfrihet. Da den nye paragraf 100 kom i 2004, var den kraftig liberalisert, ytringsfrihet skal ikke begrenses av annet enn hensynet til ytringsfriheten selv. Om liberaliseringen vil gi en mer sunn ytringskultur, er egentlig for tidlig å si. Den forutsetter en idé om at samfunnet er en trykkoker, der ytringer er sikkerhetsventiler. En ekstrem ytring kan, ut fra denne tesen, bety en ekstrem handling mindre. Imidlertid snakker vi jo ikke om en eksakt vitenskap. Man kan også tenke seg at det motsatte skjer – at hatefulle ytringer fører til flere hatefulle ytringer. Og til slutt til hatefulle handlinger. Hvorom alt er, så trenger vi et lengre tidsspenn å teste ut denne nye, uhøflige og «slitesterke» ytringskulturen på. Kanskje har ytringsfrihetsfundamentalistene rett. I mellomtiden må vi tåle å høre mye dumt.

Derfor vil vi ikke diskutere Fritt Ords tildeling i lys av at Jensens meninger er forkastelige. Derimot er det et faktum at oppfordringer til kriminalitet fremdeles er straffbart i Norge. På dette punktet ville det vært interessant å være flue på veggen under Fritt Ords møter. Det var for en slik talehandling politiet pågrep den antifeministiske bloggeren Eivind Berge i fjor sommer. Han kunne ikke påberope seg ytringsfrihet, ettersom han hadde oppfordret til politidrap. Dette handlet også rettssaken mot mullah Krekar om, han var tiltalt for trusler og oppfordringer til terror. Den røde linjen mellom ytringer og handlinger er komplisert: Da Ytringsfrihetskommisjonen oppsummerte sitt arbeid, mente kommisjonens leder Francis Sejersted at dette var det vanskeligste temaet: Ikke bare om hvorvidt det fantes en vei mellom ytringen og handlingen, men om denne veien var «lang (som ville borge for større ytringsfrihet) eller kort (som ville gi mindre)».

Så er neste spørsmål om Jensens uttalelser kan sees som oppfordringer til straffbare handlinger? Ta et eksempel fra «A European declaration of independence». Her går han gjennom oddsene for borgerkrig i ulike europeiske land: «In general, if you live in any Western European country, you should arm yourself very soon, one way or the other», skriver Jensen.

I juridisk forstand ville denne ytringen neppe blitt ansett som straffbar. Hele 22. juli-rettssaken, der Jensen fikk slippe å vitne, viser at norsk offentlighet ikke holder ham ansvarlig for 22. juli. Alt dette er ryddig. Samtidig er det unektelig relevant å drøfte om Jensen har oppfordret til vold i partier som dette. Og det er et faktum at Anders Behring Breivik leste ham slik.

Dette handler ikke om hvorvidt Jensen skal ha ytringsfrihet – han har nylig hatt to tekster på trykk i denne avisen og får lettere spalteplass enn de fleste. Men hvis Fritt Ord aktivt gir støtte skribenter som tyner grenser for det straffbare, er det ny praksis. Kan for eksempel Profetens Ummah få støtte til å gi ut sin versjon av trusselepisoden i vinter? Det er vanskelig å forstå hvordan Fritt Ord har tenkt i denne saken. Det virker nesten som om institusjonen synes det er spennende å teste sine egne grenser.

LL

Mer fra Aktuelt