«Det virker så merkelig når man kommer utenfra og ser at her krangler man om noen trær». Performancekunstneren Marina Abramovic har dokumentert 270 Oslo-borgere hylle Edvard Munch gjennom et skrik – i en park som for øyeblikket er hulltannen i striden mellom Christian Ringnes og kunstestablishmentet i hovedstaden. Blir Abramovic en nyttig idiot for den eksentriske millionæren? Denne uken tar hun til motmæle. «Dette er en veldig provinsiell måte å se ting på. Dere bruker så mye energi på noe jeg mener er helt latterlig», sier Abramovic gjennom et intervju i Dagsavisen.
I Norge er «føringene» fra kunstteoretikerne så virksomme at en størrelse som Marina Abramovic kan felles i løpet av én sommer. Sist Abramovic var i landet ble hun hyllet og genierklært av en samlet norsk offentlighet. Bare noen måneder senere er det ingen grenser for utskjellingen. Til og med Tommy Sørbø skrev i Aftenposten 15. august at Abramovics kunst er så «banal, intetsigende og populistisk at den får Marianne Aulies rumpe og klovner til å fremstå som intellektuelle konfektbiter».
Det er unektelig uvant å se et format som Abramovic ved siden av Christian Ringnes, smilende til fotografene. Og der dirrer situasjonen: Vil Ringnes trekke Abramovic ned, eller klarer Abramovic tvert i mot å trekke Ringnes opp? I øyeblikket ser det ut til at norske kunstmiljøer velger å la Abramovic falle. Og nettopp dette viser et underskuddsfenomen i norsk kunstoffentlighet, vi er så opptatt av å markere avstand fra harryland at vi aldri klarer å forlate det. Marina Abramovic er en kunstner som har insistert på å ta den gamle genirollen, stort sett befolket av menn. Raus, men kompromissløs.
Alliansen mellom forvalterne av den gode smak og de nærmeste naboene til Ekebergskogen, mot Christian Ringnes’ eksentriske planer om en park «til kvinnens pris», er smålig. For alle som har vært på småflaskemuseet i Oslo sentrum, er den også helt forståelig. Ringnes har imidlertid lyttet og justert visjonen underveis. Hvis vi hever blikket og ser litt stort på det, som Marina Abramovic: Det er bra å ha mye penger, og det er galt å bruke dem på narkotika og våpen. Så lenge Christian Ringnes bruker pengene på kunst, nå fra faglig tunge og anerkjente kunstnere, er hun mer enn glad. Så hvorfor kan ikke vi også være det?
Ekebergskogen var opprinnelig anlagt som rekreasjonsområde for byens innbyggere. Skogen kan betraktes som en forsømt park, og ikke som et jomfruelig stykke verneverdig natur. 26. september åpnes den nye skulpturparken i Ekebergåsen, den omstridte gaven Ringnes har gitt Oslo kommune. Kunstkritikere og naboer med eneboliger i skogkanten gremmes. Men for jevne Oslo-borgere flest, særlig de som bor i sentrum og indre øst, er det grunn til å glede seg over at planene om en gondolbane fra det nye Munch-museet og opp i åsen virker mer realistisk enn noensinne. AS Ekebergbanens idé om en bane fra Gamlebyen og opp til Ekeberg etter modell av Fløibanen i Bergen er snart hundre år gammel. At dette også er Christian Ringnes’ drøm, og at han faktisk har 100 millioner til overs for å realisere den, er vel ikke noe å skrike for? Vi gleder oss uansett til å se Abramovics ferdigstilte verk.
MKS