Dommen mot soldaten Bradley Manning i USA har på ny satt fart i spekulasjonene om den tidligere NSA-medarbeideren Edward Snowdens skjebne – om han overgis til det amerikanske rettssystemet.
Manning, som lekket store mengder graderte dokumenter til Wikileaks, ble tirsdag funnet skyldig på de fleste tiltalepunktene om blant annet spionasje, tyveri og militære lovbrudd, men frikjent for det alvorligste, nemlig at han skulle ha «hjulpet fienden». Til tross for dette risikerer Manning fortsatt 136 år i fengsel. Den hardhendte behandlingen så langt – Manning ble pågrepet i 2010 – er imidlertid i seg selv avskrekkende for fremtidige varslere. Eller landsforrædere, slik påtalemyndigheten og store deler av den amerikanske befolkningen har sett det.
Samtidig med dommen i Fort Meade sier stadig flere amerikanere at de har fått nok av myndighetenes overvåkningsprogrammer. I en omfattende undersøkelse publisert denne uken, svarer 47 prosent av de spurte at deres største bekymring når det gjelder antiterrorpolitikken er at den har gått for langt i å begrense vanlige folks friheter. 35 prosent sier de er mer bekymret over at myndighetene ikke har gått langt nok. Et klart flertall sier de synes overvåkningen er for omfattende, likevel har 50 prosent et positivt syn på programmene. Opinionen er altså splittet. Undersøkelsen er likevel interessant, fordi det er første gang siden 2004 at så mange stiller seg kritiske til overvåkningen. Onsdag publiserte avisen The Guardian en lengre artikkel om datainnsamlingsprogrammet XKeyscore, som gir amerikansk etterretning tilgang til «nesten alt vanlige brukere foretar seg på internett». Artikkelen dokumenterer én av de mest kontroversielle påstandene fra det første videointervjuet med Edward Snowden, publisert i samme avis 10. juni i år.
Tilløpet til opinionsdreining i USA har åpenbart mer med Snowden enn med Manning å gjøre, til tross for at de har mange av de samme tilhengerne. Å sidestille Julian Assange, Bradley Manning og Edward Snowden, slik mange journalister og kommentatorer nå gjør, er å løpe de amerikanske myndighetenes ærend. Deres handlinger er ikke sammenlignbare og dreier seg om forskjellige ting. Mannings lekkasjer er knyttet til krigshandlinger i Afghanistan og Irak. Assange publiserte ukritisk og uten forskjell graderte diplomatrapporter som kunne sette enkeltindivider i fare. Snowdens avsløringer av amerikanske myndigheters overvåkning av vanlige borgeres privatliv, innenfor og utenfor landets grenser, fremstår som velfundert dokumentasjon av et vesentlig, statlig angrep mot grunnleggende demokratiske verdier. Innblikk bak maktens ansikt av den typen Snowden har levert, er det undersøkende journalister lever av og for.
Manning, Assange og Snowden er alle nominert til Nobels fredspris for 2014. Vi stiller oss tvilende til om noen av de tre oppfyller kriteriene i Alfred Nobels testamente, og det er vanskelig å føle større sympati med Manning og Assange. Når det gjelder Snowdens status som politisk flyktning med et reelt beskyttelsesbehov, er det en helt annen sak.
MKS