Egypt er kastet ut i en ny og potensielt farlig fase etter kuppet mot president Mohammed Mursi og Det Muslimske Brorskap. Er det et militærkupp vi har vært vitne til? USAs president Barack Obama, EU og FN bruker ikke denne betegnelsen. Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt kaller avsettelsen for et «demokratisk kupp». Hans definisjon er dermed mer i tråd med den egyptiske opposisjonens egen. «Demokratisk kupp» lyder unektelig som en selv-motsigelse. Uansett antyder begrepet en tiltro til at hæren vil lose landet frem til en demokratisk fremtid. Den britiske Midtøsten-eksperten og krigskorrespoendenten Jonathan Steele mener en slik holdning er naiv. De som tror at hæren vil sikre Egypt frihet, vil bli skuffet, fastslår han.
Hva man enn kaller det som skjedde i Egypt denne uken, så har det aldri vært ideelt demokratisk utgangspunkt at en hær tar makten mot en politisk valgt regjering. Mursi ble landets første folkevalgte president i juni 2012, i et valg som ble allment
anerkjent som legitimt og fritt. Det er riktignok liten tvil om at den demokratiske prosessen har sporet kraftig av under ham. Han har konsolidert sin egen og Brorskapets makt, blant annet ved å sikre seg Hosni Mubaraks tidligere kontroll over statlige medier. I november i fjor utstedte Mursi også et dekret om at hans beslutninger ikke kan prøves for domstolene. Det kan med rette kalles forsøk på et
«kontitusjonelt kupp», og han valgte også å trekke det tilbake etter demonstrasjoner på Tahrir-plassen. Deler av den dysfunksjonelle uviklingen er han heller ikke skyld i alene. Det var ikke Mursi, men egyptisk høyesterett som besluttet å oppløse folkeforsamlingen. Han kan heller anklages for det faktum at regjeringen nesten kun består av Brorskaps-medlemmer, ettersom de andre partiene valgte å avslå Mursis invitasjon etter valget i fjor. Opposisjonen har hele tiden vært steile, tross alt kom Brorskapet brått inn og «overtok» en revolusjon som ikke var deres egen.
Vi kan håpe at dette er en nødvendig ny revolusjon i en forlenget arabisk vår, og vi kan velge å kalle det for et demokratisk kupp. Likefullt synes ord-
sammensetningen litt dristig, så lenge en av hærens funksjoner er å innsette og avsette presidenter. Stort sett har konfliktnivået økt i land etter militære
presidentinsettelser, fra Chile i 1973 til Pakistan i 1999. Man kan tenke seg at store deler av befolkningen i Egypt vil ha problemer med å glemme at et legitimt valg ble annulert. Skrekkscenariet i Egypt er en borgerkriglignende situasjon der det bare er tapere igjen, som i Syria. Derfor er og blir det tragisk at president Mursi ikke avsettes gjennom et valg, men gjennom et kupp, enten det er militært eller
«demokratisk».
LL