Gode nyheter for Morgenbladet denne uken. Avisen leses ukentlig av 8000 flere enn i 2011, og har nå et opplag på 28 605 – en økning på 2240 eksemplarer. Slike nyheter er få papiraviser forunt. Den strukturelle hovedtrenden er at leserne kvitter seg med papiret og leser nyheter digitalt isteden. Men noen aviser får stadig flere lesere til å betale for innholdet. I Norge vokser blant andre Klassekampen, Dagens Næringsliv og Dag og Tid, og ingen øker mer enn Morgenbladet. Fellesnevneren er at vi er nisjeaviser som satser på kvalitetsjournalistikk. Vi fornærmer ikke leserens intelligens opp ad sider og ned ad stolper.
I Morgenbladet har vi bare ett mål for øyet: å lage en god avis.
Men hva er det? En god avis skal være kritisk til makten i alle dens former. Enten makten finnes til høyre eller venstre politisk; innenfor eller utenfor institusjonene; i kultur- eller næringslivet; nasjonalt eller internasjonalt.
Når de store mediehusene kutter i staben, behøves aviser som satser på kvalitetsjournalistikk. En god journalist skal se med kritisk blikk på de ideene som styrer verden. Pengene, menneskene og nettverkene. Grave i arkiver, snakke med mennesker, observere, google, lese og lytte for å forsøke å finne ut noe nytt om verden. Etterpå tusle tilbake til kontoret og forsøke å finne en sammenheng i det hele – det vi journalister kaller for «storyen», historien – svette og banne over tastaturet til ordene blir forståelige for andre. Og så trykke det, sende historien ut på gaten, der den skal bli holdt opp mot alle andre fortellinger om vår tid, og dømt som holdbar eller ikke. Hver uke denne testen: Var det riktig, det vi skrev? Var det viktig nok til å fortjene leserens tid og oppmerksomhet?
Å lage avis er å være en amatørdetektiv, amatørhistoriker og møteleder. Morgenbladet skal være en avis som skriver om endringene i samfunnet og kulturen – eller hvorfor de ikke finner sted. Og når vi skriver om dette skal vi forsøke å forklare hvorfor det skjer. Vi skal provosere, glede, informere og overraske leserne. Hver eneste uke. Vi vil neppe lykkes hver gang.
«Morgenbladet – En daglig avis av alle slags innhold», skrev boktrykker Niels Wulfsberg i første utgave i 1819. «Morgenbladet – aktuell – frisk – pålidelig», lød egenannonsen i januar 1933, for nøyaktig åtti år siden. Morgenbladet har en lang og broket historie. Avisen har nær avgått ved døden flere ganger, for så å gjenoppstå. Den har vært erkekonservativ, ultraliberal, verdikonservativ, venstrevridd. Den har vært «de lange tankers avis», utskjelt og elsket.
«Selvfølgelig har jeg makt selv. Jeg har makt til å skrive, og til å få skrevet. Jeg har makt til å tie, og til å få tiet i hjel. Bruker jeg denne makten? Jeg håper det. Misbruker jeg den? Jeg håper ikke det. Den smule tillit min avis og jeg har er avhengig av at denne makten brukes, men aldri misbrukes», skrev presselegenden Kåre Valebrokk, som ble bisatt denne uken.
At denne 193 år gamle avisen fremdeles er i live, er lesernes skyld. Vi skriver på deres nåde, og takker for tilliten dere har vist oss gjennom det siste året.
ABJ