Annonse
23:10 - 12. april 2012

Solid overdekning

Annonse

Vi er advart: Behring Breivik angrer ikke drapene på 77 personer, tvert imot, han beklager at han ikke gikk lenger og vil kjempe for sin tilregnelighet i rettssalen.

To av tre nordmenn mener det har vært for mye i mediene om 22. juli, om Anders Behring Breivik og hans psyke, ifølge Medieundersøkelsen 2012. De største mediene vil likevel kjøre på høygir de ti ukene rettssaken er berammet til å vare. Dekningen vil bli massiv. Størst spenning knyttes til spørsmålet om tilregnelighet, som nå er helt åpent.

Rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen konkluderer som kjent motsatt av sine kolleger Torgeir Husby og Synne Sørheim: Behring Breivik var ikke psykotisk i gjerningsøyeblikket og han er det ikke nå. Etter dette vil det bli en omfattende debatt om og politisk gjennomgang av rettspsykiatrien i sin alminnelighet, om tilregnelighet og om de sakkyndiges rolle i straffesaker. Det hevdes med styrke på leder- og kommentarplass, at uenigheten mellom de sakkyndige forsterker inntrykket av at rettspsykiatrien er «i krise».

Men man kan like gjerne argumentere for det motsatte. Krisen i rettspsykiatrien ville ha vært større om de nye sakkyndige var enige med de to første. Reaksjonene på den første rapporten, og debatten i kjølvannet av den, avdekket et kritisk sprik mellom alminnelig rettsfølelse og de sakkyndiges vurdering. At den andre rapporten «knuser» den første, kan være profesjonens vei ut av en situasjon som ellers kunne ha blitt dens dødsdom.

To rapporter med samme konklusjon, ville ha gjort profesjonen enda mer upopulær hos dem som mener den er for mektig. Ikke fordi enighet mellom fagfolk automatisk betyr at de tar feil, men fordi uenigheten gir et mer realistisk inntrykk av hva de kan bidra med. De motsatte konklusjonene kan tjene som en vekker. Når sakkyndiges uttalelser så godt som aldri blir motsagt, er det like mye en ansvarsfraskrivelse fra påtalemyndighet og domstol, i siste instans. Ingen kan lenger dytte de vanskelige vurderingene i retten over på «eksperter», og dermed gi dem rollen som dommere. Det er domstolen som avgjør om den tiltalte er ansvarlig for sine handlinger og dermed kan straffes for dem. At dette er utgangspunktet for rettsaken som starter mandag, skyldes ikke minst et massivt medietrykk. Det alene er et argument for at den 22. juli-trette majoriteten ikke kan bli hørt.

Om lag 800 journalistene vil følge saken. Avisene har allerede produsert bilag og spesialutgaver, tv-kanalene rydder sendeskjemaet og nettet vil holde oss oppdaterte fra minutt til minutt. Selvsagt er det for mye, og slik må det være i et åpent samfunn. Selv vil vi lese rapportene fra rettssalen begjærlig. Men det er ikke noe moralsk imperativ å følge med i detalj, eller å følge med i det hele tatt. Ingen skal ha dårlig samvittighet for å skru av tv-en og oppsøke Behring Breivik-frie soner.

MKS

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder