Annonse
09:54 - 02. mars 2012

Petimeterpolitikk

Annonse

Audun Lysbakken har gjort en feil – la oss til og med kalle det en grov feil – og gangsynet i norsk presse fordunster, nok en gang. Denne uken hardnet det til i jenteforsvarssaken, og vi kjenner igjen mekanismene, det er noen som vil ha et hode på et fat. 
Det «nye alvoret i saken» skyldes e-posten fra statssekretær Henriette Westhrin som ble funnet etter at Lysbakken i forrige uke hadde forsikret Stortinget om at «all relevant dokumentasjo

Audun Lysbakken har gjort en feil – la oss til og med kalle det en grov feil – og gangsynet i norsk presse fordunster, nok en gang. Denne uken hardnet det til i jenteforsvarssaken, og vi kjenner igjen mekanismene, det er noen som vil ha et hode på et fat. 

Det «nye alvoret i saken» skyldes e-posten fra statssekretær Henriette Westhrin som ble funnet etter at Lysbakken i forrige uke hadde forsikret Stortinget om at «all relevant dokumentasjon» er lagt frem. VG får dette til å bli at Lysbakken lyver for Stortinget – og at statsminister Jens Stoltenberg, ved å la Lysbakken sitte, dermed aksepterer at «Stortinget blir ført bak lyset». Hvem er det VG gjør seg til for? Denne patos setter så fart i skrikhalsene fra opposisjonen, som roper «skandale» og «mistillit», og en venstrepolitiker i Gudbrandsdalen ser sitt snitt til femten minutters berømmelse og anmelder like godt Lysbakken for korrupsjon. 

Nå har Høyre og KrF krevd Lysbakkens avgang. Og der står vi – på grunn av, trolig, noen overivrige statssekretærer med en korrupsjonslignende handlekraft for å  hjelpe andre jenter. 

Norsk politikk står i fare for å bli en petimeter-øvelse. Listen er lang over saker der mediekjøret ender, eller nesten ender, med en politikers avgang på grunn av formelle detaljer. Vignetter som «Armbånd-saken» (Liv Signe Navarsete), «Brygge-saken» (Åslaug Haga) og «Teppe-saken» (Jonas Gahr Støre) taler sitt eget absurde språk. Er du norsk politiker trenger du ikke frykte journalistenes nitide forfølgelse av ditt arbeidsområde – enten du sender norske kampfly til Libya, styrer handlingsregelen eller pensjonsreformen. Har du ikke full oversikt over hvilken e-post som gikk hvor, derimot, eller ikke kan redegjøre for «Stortingets reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser» på stående fot, er hundre og ett ute. Og skulle du komme til å gi et unøyaktig svar, kanskje fordi du ble avkrevet et intervju tidlig i prosessen, da vil det senere komme til å hete at du ble drevet «fra skanse til skanse». Etter en slik omgang har bare de aller dristigste politiske ambisjoner utover å sikre, sjekke og dobbeltsjekke. 

Når slike prosesser først har startet, følger de ofte en logikk der det som til slutt avgjør om politikeren «faller» eller ikke, ikke handler om hvor ille den opprinnelige saken var, men om hvordan politikeren har taklet mediepresset. Hvis jenteforsvarssaken ender med at Audun Lysbakken må gå, er det et tegn på en politisk offentlighet som har mistet sin dømmekraft. 

LL

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Leder